Chardonnay er ikke en aromatisk druesort. Delikatessen av sin frukt gjør den egnet til å uttrykke eik og gjær-avledede smaker beskrevet nedenfor. På enkelte områder kan den produsere tilbakeholdne viner, noen ganger beskrevet som "steely" eller "mineralsk".
ChardonnayChardonnay er ikke en aromatisk druesort. Delikatessen av sin frukt gjør den egnet til å uttrykke eik og gjær-avledede smaker beskrevet nedenfor. På enkelte områder kan den produsere tilbakeholdne viner, noen ganger beskrevet som "steely" eller "mineralsk".
|
Pinot NoirPinot Noir veldig følsom for hvor den vokser, noe som gjør den en svært vanskelig. variant for druedyrkere. Det er imidlertid et veldig lett variant å drikke. I motsetning til noen andre svarte druesorter, for eksempel Cabernet Sauvignon, har mange Pinot Noir-viner mykt lys tanniner og trenger ikke tid i flasken for å utvikle attraktive smaker. I stedet er de behagelig å drikke i alle stadier av livet.
|
Cabernet SauvignonDisse to druesorter blir ofte vokst sammen og blandes sammen. Merlot legges til Cabernet Sauvignon for å produsere en vin som er lettere drikkbar, da Merlot leverer mykhet og kropp til en ellers ganske sterk vin. Cabernet Sauvignon blir ofte tilsatt Merlot for å gi tannin, surhet og aromatisk frukt. Den klassiske regionen for slike blandinger er Bordeaux, men det er vanlig at det kommer en liten mengde innblanding i New World merket viner, selv om dette ikke er nevnt på etiketten.
|
Sauvignon BlancNoen tilskriver Sauvignon Blancs suksess til evnen til å skape klare forventninger (rene, skarpe, forfriskende, ubehandlede) og møte dem. Dette er i motsetning til Chardonnay, som er laget i et svært bredt spekter av stiler, og Riesling, som Har ikke klart å formidle sine kvaliteter til de fleste vinforbrukere. Vi skal imidlertid se at Sauvignon er i stand til mer enn en stil.
|
SyrahDet eneste landet utenfor Frankrike som har etablert et vedvarende internasjonalt rykte for premium-kvalitet Syrah (Shiraz) er Australia. Selv om Grenache er den tredje mest plantede sorte druesorten i form av verdensomspennende vingårdsområde, er de fleste vinrankene funnet i Spania og Sør-Frankrike. Den brukes mest som en del av en blanding med andre varianter.
|
RieslingRiesling har en utbredt fruktig, varierende karakter som uttrykkes i sine viner, uansett hvor druene er vokst, og hvilken stil (tørr, middels, søt) er laget. Imidlertid vektlegger forskjellige jordtyper og forskjellige modenivåer ulike aspekter av denne varieteknikken. Riesling har evnen, som Chardonnay, til å uttrykke nyanser av enkelte vingårdssteder, og derfor er det vanlig (spesielt i Tyskland, Alsace og Østerrike) for produsenter å flaske sine viner med navnet på vingården på etiketten.
|
Andre hvite vindruer
I tillegg til de klassiske druesorter er det en rekke andre hvite druesorter som har lokal betydning innen landet de er vokst inn i. Det finnes også en rekke viner som ikke er anerkjent av deres utvalg, men heller av deres geografiske indikasjon. Dette kapittelet vil se på en rekke lokale varianter og kalt viner fra både Europa (Frankrike, Italia, Spania og Portugal) og New World-landene (Amerika, Australia, New Zealand og Sør-Afrika).
- Verdicchio – italiensk hvitvinsdrue, kjent fra Marche i klassifikasjonen Verdicchio dei Castelli di Jesi og Verdicchio di Matelica. Gir friske viner med sitrus- og eplearomaer, de beste med en god dybde og lang ettersmak. Vinene er svært anvendelige til sjømat. Kalles Trebbiano di Soave i Veneto.
- Trebbiano d’Abruzzo – italiensk hvitvindrue fra Abruzzo, sentralt not øst i Italia. Står stort sett bak relativt friske og fruktige viner som bør drikkes unge, med noen få unntak. Antakeligvis samme drue som Bombino Bianco.
- Garganega – italiensk hvitvinsdrue, brukt i soave-viner. På sitt beste gir druen relativt friske viner med litt fet munnfølelse og sitrus- og mandelaktige aromaer. Blandes ofte med Trebbiano di Soave / Verdicchio og litt Chardonnay.
- Cortese – norditaliensk hvitvinsdrue. Gir som regel ganske nøytrale, tørre og friske viner i Piemonte. De beste vinene kommer fra området Gavi og har gjerne litt tydeligere sitrus- og blomsteraromaer. Enkelte produsenter lager også oransjevin av Cortese.
Andre røde vindruer
Det er mange andre svarte druesorter som har lokal betydning innen landet de er vokst inn i. Det finnes en rekke viner som ikke er anerkjent av deres utvalg, men heller av deres geografiske indikasjon. Dette kapittelet vil se på en rekke lokale varianter fra både Europa (Frankrike, Italia, Spania og Portugal), så vel som New World-landene (Amerika, Australia, New Zealand og Sør-Afrika).
- Gamay – fransk rødvinsdrue. Er druen bak de lette, lyse og saftige beaujolaisvinene, men kan også vise kraft, fasthet, mørk fruktighet og dybde i den høyeste klassifikasjonen Beaujolais Cru når det står for eksempel Morgon eller Moulin-à-Vent på etiketten.
- Tempranillo – Spanias viktigste drue og hoveddruen i Rioja, Ribera del Duero og Navarra. En trend herfra de senere årene er ferske og fruktige viner uten fatlagring. Viner av Tempranillo varierer i stil fra unge og fruktige med bærpreg til fatlagrede og utviklede med tydeligere krydder-, tobakk- og læraromaer. Vinene er relativt friske med alt fra snerpende til bløt munnfølelse. De ferske og fruktige vinene smaker ofte av kirsebær, mørke bær, urter og blomster. De er middels fyldige, friske og med god snerp. Tradisjonell reserva og gran reserva lagres på fat og flaske før salg. Da får vinene mer krydret aroma og preg av tørket frukt, vanilje, nøtter og lær i tillegg til røde eller mørke bær. De virker litt fyldigere og snerper ofte mindre enn de unge, men er fortsatt friske. Portugal er også viktig for Tempranillo. Der kalles den Tinta Roriz eller Aragones og blandes med andre druetyper til portvin og rødvin i Douro, Dâo og Alentejo. Argentina, California og til en viss grad i Australia, New Zealand og Sør-Frankrike dyrker også druen. Tempranillo til mat: Ung Tempranillo dominerer lite og passer derfor til lettere retter som kylling, pasta, spekemat og svinekoteletter. Fatpreget og utviklet vin passer godt til mer smaksrik and, lam og entreôte, men også umamipreget kinesisk mat og modne, faste oster. Synonymer: Aragones, Cencibel, Tinta del País, Tinta Roriz, Tinto Fino, Ull de Llebre.
- Touriga Nacional – portugisisk blå drue som gir port- og rødvin av høy kvalitet. Dette er stjernen blant portvinsdruene. Den bidrar til høy konsentrasjon og tydelige og flotte aromaer av mørke bær, rosmarin, bergamott og fiol, samt mye, men god tannin som gir vinen fast struktur. Druen gir i tillegg god friskhet. Lages både som endrueviner og blandinger, mens portvinene alltid er blandet med andre druer.
Chardonnay
Chardonnay er ikke en aromatisk druesort. Delikatessen av sin frukt gjør den egnet til å uttrykke eik og gjær-avledede smaker beskrevet nedenfor. På enkelte områder kan den produsere tilbakeholdne viner, noen ganger beskrevet som "steely" eller "mineralsk".
Chardonnay regnes av mange som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men varierer mye i stil. Druen i seg selv gir ikke så karakteristisk aroma. Voksested og produksjonsteknikker påvirker smakene i større grad. Du får slanke viner med litt tropisk fruktpreg fra Chile eller Languedoc-Roussillon; syrlige, slanke utgaver med grønt eplepreg fra Chablis; fatpregede, krydrete, litt fete og friske viner fra Burgund, USA, Australia, New Zealand eller Sør-Afrika, og musserende viner fra for eksempel Champagne eller Lombardia i Italia, alle laget på Chardonnay. Druen er tilgjengelig i alle prisklasser. De beste vinene kan lagres svært lenge og utvikle spennende aromaer over tid. I Frankrike fremhever de regionen eller vinmarken fremfor druen, derfor står ikke nødvendigvis Chardonnay på etiketten. Til mat: Friskheten og den relativt dempede aromaen gjør Chardonnay svært matvennlig, spesielt til fisk og skalldyr. Fyldige viner med preg av bunnfallslagring, såkalt bermepreg, er godt til umamirik mat som hummer, asiatisk mat eller modne kittoster. Musserende vin kan brukes til alt fra aperitiff til sjømat, tapas, svinekjøtt eller får-i-kål. Synonymer: Aubaine, Gamay Blanc.
Chardonnay regnes av mange som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men varierer mye i stil. Druen i seg selv gir ikke så karakteristisk aroma. Voksested og produksjonsteknikker påvirker smakene i større grad. Du får slanke viner med litt tropisk fruktpreg fra Chile eller Languedoc-Roussillon; syrlige, slanke utgaver med grønt eplepreg fra Chablis; fatpregede, krydrete, litt fete og friske viner fra Burgund, USA, Australia, New Zealand eller Sør-Afrika, og musserende viner fra for eksempel Champagne eller Lombardia i Italia, alle laget på Chardonnay. Druen er tilgjengelig i alle prisklasser. De beste vinene kan lagres svært lenge og utvikle spennende aromaer over tid. I Frankrike fremhever de regionen eller vinmarken fremfor druen, derfor står ikke nødvendigvis Chardonnay på etiketten. Til mat: Friskheten og den relativt dempede aromaen gjør Chardonnay svært matvennlig, spesielt til fisk og skalldyr. Fyldige viner med preg av bunnfallslagring, såkalt bermepreg, er godt til umamirik mat som hummer, asiatisk mat eller modne kittoster. Musserende vin kan brukes til alt fra aperitiff til sjømat, tapas, svinekjøtt eller får-i-kål. Synonymer: Aubaine, Gamay Blanc.
|
|
|
|
Pinot Noir
Pinot Noir veldig følsom for hvor den vokser, noe som gjør den en svært vanskelig. variant for druedyrkere. Det er imidlertid et veldig lett variant å drikke. I motsetning til noen andre svarte druesorter, for eksempel Cabernet Sauvignon, har mange Pinot Noir-viner mykt lys tanniner og trenger ikke tid i flasken for å utvikle attraktive smaker. I stedet er de behagelig å drikke i alle stadier av livet.
Pinot Noir – fransk rødvinsdrue. Pinot Noir roper ikke til deg med et vell av aromaer, du må jobbe litt for å finne dem. De gode vinene kombinerer, til tross for den unnselige og bleke fargen, kraft med eleganse. Pinot Noir er en litt vrien type verken kan ha det for kaldt eller for varmt, og den krever mye arbeid i vinmarken for å modnes godt. Men når man lykkes blir vinene svært gode, ja. mange vil si verdens beste. De gode er leskende i munnen med høy friskhet og en rekke nyanserte og delikate aromaer. Ofte kan aromaene minne om blomster, bringebær og krydder. Noen snerper ganske kraftig, andre er mykere i munnen. Mislykkede versjoner er skrinne og tråe, med lite fruktighet. Før var Burgund best på Pinot Noir. Nå kan du få svært gode viner fra blant annet California, Oregon, Tyskland, Australia og New Zealand som reelt utfordrer både kvaliteten og stilen fra Burgund, men ofte til en hyggeligere pris. Til mat: Når vinene er friske og snerper fint er de svært matvennlige og passer til blant annet fransk entrecôte, italiensk salami, norsk torsk eller kinesisk peking-and. Synonymer: Spätburgunder, Blauburgunder, Pinot Nero, Klävner, Savagnin Noir.
Pinot Noir – fransk rødvinsdrue. Pinot Noir roper ikke til deg med et vell av aromaer, du må jobbe litt for å finne dem. De gode vinene kombinerer, til tross for den unnselige og bleke fargen, kraft med eleganse. Pinot Noir er en litt vrien type verken kan ha det for kaldt eller for varmt, og den krever mye arbeid i vinmarken for å modnes godt. Men når man lykkes blir vinene svært gode, ja. mange vil si verdens beste. De gode er leskende i munnen med høy friskhet og en rekke nyanserte og delikate aromaer. Ofte kan aromaene minne om blomster, bringebær og krydder. Noen snerper ganske kraftig, andre er mykere i munnen. Mislykkede versjoner er skrinne og tråe, med lite fruktighet. Før var Burgund best på Pinot Noir. Nå kan du få svært gode viner fra blant annet California, Oregon, Tyskland, Australia og New Zealand som reelt utfordrer både kvaliteten og stilen fra Burgund, men ofte til en hyggeligere pris. Til mat: Når vinene er friske og snerper fint er de svært matvennlige og passer til blant annet fransk entrecôte, italiensk salami, norsk torsk eller kinesisk peking-and. Synonymer: Spätburgunder, Blauburgunder, Pinot Nero, Klävner, Savagnin Noir.
|
|
|
Cabernet Sauvignon og Merlot
Disse to druesorter blir ofte vokst sammen og blandes sammen. Merlot legges til Cabernet Sauvignon for å produsere en vin som er lettere drikkbar, da Merlot leverer mykhet og kropp til en ellers ganske sterk vin. Cabernet Sauvignon blir ofte tilsatt Merlot for å gi tannin, surhet og aromatisk frukt. Den klassiske regionen for slike blandinger er Bordeaux, men det er vanlig at det kommer en liten mengde innblanding i New World merket viner, selv om dette ikke er nevnt på etiketten.
Cabernet Sauvignon – fransk rødvinsdrue. Cabernet Sauvignon gir fyldige og snerpende rødviner. Den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin, men er mest kjent som hoveddrue i rød bordeaux. I det relativt kjølige atlanterhavsklimaet i Bordeaux må druen streve litt for å bli moden. Det gir gode aromaer, mye syre og mye tannin og dermed friske og snerpende viner som kan lagres lenge. Cabernet Sauvignon blandes gjerne med Merlot, Cabernet Franc og flere druer som tilfører andre aromaer og en mykere munnfølelse. I California, Sør-Amerika, Sør-Afrika eller Australia blir druen moden nok til å kunne være alene i flasken. I Bordeaux blir aromaene ofte beskrevet med mørke bær, solbær og blåbær, samt noe jordlig eller ”grønt”. Tre, blyanspiss, tobakk og grønn paprika er andre assosiasjoner. Lagring på nye eikefat gir i tillegg aroma av vanilje, nøtter, kryddere og ekstra snerp. I varmere klimaer får vinene mykere tannin, mer preg av godt modne bær og frukter og mindre ”grønt”. Eksempler på andre gode regioner for Cabernet Sauvignon er California, Margaret River i Australia og Hawke’s Bay på New Zealand. Til mat: Klassikeren er bordeaux og biff med béarnaise. På grunn av fylden og smakskraften passer druen også til annen smaksrik mat som kjøttgryter, vilt og lammestek. Synonymer: Bouchet (Saint-Émilion), Bordo (Romania), Vidure (Graves).
Merlot – fransk rødvinsdrue. Merlot er av verdens mest dyrkede rødvinsdruer, men er som regel blandet med andre når den blir vin. Den er mest kjent som hoveddrue i Pomerol og Saint-Émilion i Øst-Bordeaux. I Øst-Bordeaux blandes den med litt Cabernet Sauvignon så vinen blir fastere i munnen, mens i Vest-Bordeaux blandes litt Merlot inn med Cabernet Sauvignon for å myke opp sistnevnte. I Languedoc-Roussillon, Italia, Spania, Sør-Amerika, USA, Sør-Afrika og Australia får man både endrueviner og blandinger i alle prisklasser. Alene smaker Merlot gjerne av mørke bær og plommer, og er myk i munnen med moderat snerp og friskhet. Druen har et litt rufsete rykte, men på sitt beste, blandet med andre druer, gir den komplekse og flotte viner. Bordeaux, Sørvest-Frankrike, California, New Zealand og Margaret River i Australia er i teten på gode Merlot-blandinger. Til mat: Merlotblandinger fra Bordeaux eller California passer til entrecôte, lam eller vilt. Endrueviner er som regel myke og lette nok til å drikkes uten mat. Synonymer: Merlot Noir.
Cabernet Sauvignon – fransk rødvinsdrue. Cabernet Sauvignon gir fyldige og snerpende rødviner. Den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin, men er mest kjent som hoveddrue i rød bordeaux. I det relativt kjølige atlanterhavsklimaet i Bordeaux må druen streve litt for å bli moden. Det gir gode aromaer, mye syre og mye tannin og dermed friske og snerpende viner som kan lagres lenge. Cabernet Sauvignon blandes gjerne med Merlot, Cabernet Franc og flere druer som tilfører andre aromaer og en mykere munnfølelse. I California, Sør-Amerika, Sør-Afrika eller Australia blir druen moden nok til å kunne være alene i flasken. I Bordeaux blir aromaene ofte beskrevet med mørke bær, solbær og blåbær, samt noe jordlig eller ”grønt”. Tre, blyanspiss, tobakk og grønn paprika er andre assosiasjoner. Lagring på nye eikefat gir i tillegg aroma av vanilje, nøtter, kryddere og ekstra snerp. I varmere klimaer får vinene mykere tannin, mer preg av godt modne bær og frukter og mindre ”grønt”. Eksempler på andre gode regioner for Cabernet Sauvignon er California, Margaret River i Australia og Hawke’s Bay på New Zealand. Til mat: Klassikeren er bordeaux og biff med béarnaise. På grunn av fylden og smakskraften passer druen også til annen smaksrik mat som kjøttgryter, vilt og lammestek. Synonymer: Bouchet (Saint-Émilion), Bordo (Romania), Vidure (Graves).
Merlot – fransk rødvinsdrue. Merlot er av verdens mest dyrkede rødvinsdruer, men er som regel blandet med andre når den blir vin. Den er mest kjent som hoveddrue i Pomerol og Saint-Émilion i Øst-Bordeaux. I Øst-Bordeaux blandes den med litt Cabernet Sauvignon så vinen blir fastere i munnen, mens i Vest-Bordeaux blandes litt Merlot inn med Cabernet Sauvignon for å myke opp sistnevnte. I Languedoc-Roussillon, Italia, Spania, Sør-Amerika, USA, Sør-Afrika og Australia får man både endrueviner og blandinger i alle prisklasser. Alene smaker Merlot gjerne av mørke bær og plommer, og er myk i munnen med moderat snerp og friskhet. Druen har et litt rufsete rykte, men på sitt beste, blandet med andre druer, gir den komplekse og flotte viner. Bordeaux, Sørvest-Frankrike, California, New Zealand og Margaret River i Australia er i teten på gode Merlot-blandinger. Til mat: Merlotblandinger fra Bordeaux eller California passer til entrecôte, lam eller vilt. Endrueviner er som regel myke og lette nok til å drikkes uten mat. Synonymer: Merlot Noir.
|
|
|
|
Sauvignon Blanc
Noen tilskriver Sauvignon Blancs suksess til evnen til å skape klare forventninger (rene, skarpe, forfriskende, ubehandlede) og møte dem. Dette er i motsetning til Chardonnay, som er laget i et svært bredt spekter av stiler, og Riesling, som Har ikke klart å formidle sine kvaliteter til de fleste vinforbrukere. Vi skal imidlertid se at Sauvignon er i stand til mer enn en stil.
Sauvignon Blanc - fransk hvitvinsdrue. Sauvignon Blanc er druen bak populære Sancerre og Marlborough Sauvignon Blanc fra New Zealand. Aromaene er tydelige og ofte kan du kjenne noe ”grønt” som for eksempel solbærblader, brennesle, asparges eller stikkelsbær. Sauvignon Blanc smaker alltid friskt og er som regel tørr.De har ofte et preg av sitrus og på den sørlige halvkule noe tropisk, for eksempel litchi. Det finnes også en fyldigere, mindre fruktig og mindre ”grønn” stil som kan skyldes høyere druemodning, bruk av naturlig gjær, lagring på døde gjærceller (berme) eller mer fatbruk. Eksempler finnes fra både Sancerre, Sør-Afrika og New Zealand. De friske, aromatiske vinene er viktige også i Languedoc-Roussillon, Østerrike, USA, Chile, Sør-Afrika og Bordeaux. I Bordeaux blandes druen som regel med Sémillon og lagres på fat. Sauvignon Blanc gir også søte dessertviner. Til mat: Tørre, friske viner er gode til laks og torsk, gjerne med smør- og urtesauser. De letteste vinene passer til reker, mens kraftigere viner er egnet til krabbe eller mer smaksrike skalldyr. Søt sauternes og roquefort er en klassiker. Synonymer: Blanc Fumé, Fumé Blanc, Sauvignon Fumé.
Sauvignon Blanc - fransk hvitvinsdrue. Sauvignon Blanc er druen bak populære Sancerre og Marlborough Sauvignon Blanc fra New Zealand. Aromaene er tydelige og ofte kan du kjenne noe ”grønt” som for eksempel solbærblader, brennesle, asparges eller stikkelsbær. Sauvignon Blanc smaker alltid friskt og er som regel tørr.De har ofte et preg av sitrus og på den sørlige halvkule noe tropisk, for eksempel litchi. Det finnes også en fyldigere, mindre fruktig og mindre ”grønn” stil som kan skyldes høyere druemodning, bruk av naturlig gjær, lagring på døde gjærceller (berme) eller mer fatbruk. Eksempler finnes fra både Sancerre, Sør-Afrika og New Zealand. De friske, aromatiske vinene er viktige også i Languedoc-Roussillon, Østerrike, USA, Chile, Sør-Afrika og Bordeaux. I Bordeaux blandes druen som regel med Sémillon og lagres på fat. Sauvignon Blanc gir også søte dessertviner. Til mat: Tørre, friske viner er gode til laks og torsk, gjerne med smør- og urtesauser. De letteste vinene passer til reker, mens kraftigere viner er egnet til krabbe eller mer smaksrike skalldyr. Søt sauternes og roquefort er en klassiker. Synonymer: Blanc Fumé, Fumé Blanc, Sauvignon Fumé.
Syrah og Grenache
Det eneste landet utenfor Frankrike som har etablert et vedvarende internasjonalt rykte for premium-kvalitet Syrah (Shiraz) er Australia. Selv om Grenache er den tredje mest plantede sorte druesorten i form av verdensomspennende vingårdsområde, er de fleste vinrankene funnet i Spania og Sør-Frankrike. Den brukes mest som en del av en blanding med andre varianter.
Syrah / Shiraz – Syrah og Shiraz er samme drue, men beskriver to stiler. Syrah knyttes til Nord-Rhône og Frankrike. Klimaet bidrar til at vinene smaker av mørke fjellbær, pepper, urter, salt lakris og blomster, er friske og med tydelig snerp. Shiraz vokser gjerne i et varmere klima og aromaene i vinen minner mer om sjokolade, bjørnebær, søt lakris og sviske og virker mykere i munnen. Begge gir fyldige viner med mye smak. Mer kostbare versjoner har ofte tydelig preg av fat. Du finner Shiraz på etiketter fra Australia, Sør-Afrika, California og andre varme steder utenfor Europa. Unntakene er produsenter som lager vin i en mer ”europeisk” stil fra kjølige underområder som Yarra Valley i Australia, Hawke’s Bay på New Zealand, Santa Cruz i California eller Salta i Argentina. De skriver som regel Syrah på etiketten. Druen blandes ofte med Grenache, Mourvèdre eller Carignan i Sør-Afrika og Sør-Frankrike og Cabernet Sauvignon i Australia. Til mat: Viner med mye smak og god friskhet passer til rustikke kjøttgryter eller til smaksrikt vilt, lam eller entrecôte av okse, gjerne med kraftig tilbehør. Halvfaste oster som comté eller gryère er også mat for Syrah. Synonymer: Shiraz, Sérine, Marsanne Noir.
Grenache / Garnacha – sørfransk rødvinsdrue. Vanligvis fruktig og relativt lys på farge. Viser sødmefull frukt, lakris og blomster på sitt beste. Blandes også ofte med andre druer, for eksempel i Châteauneuf-du‑Pape. Er druen bak søt sterkvin som maury og annen vin doux naturell i Sør‑Frankrike, Spania og California. I Spania er den en viktig bestanddel i god rødvin fra Priorato og Monsant, men også som blanding med Tempranillo i Rioja. Du får også god rosévin på Grenache. Kalles Cannonau på Sardinia.
Syrah / Shiraz – Syrah og Shiraz er samme drue, men beskriver to stiler. Syrah knyttes til Nord-Rhône og Frankrike. Klimaet bidrar til at vinene smaker av mørke fjellbær, pepper, urter, salt lakris og blomster, er friske og med tydelig snerp. Shiraz vokser gjerne i et varmere klima og aromaene i vinen minner mer om sjokolade, bjørnebær, søt lakris og sviske og virker mykere i munnen. Begge gir fyldige viner med mye smak. Mer kostbare versjoner har ofte tydelig preg av fat. Du finner Shiraz på etiketter fra Australia, Sør-Afrika, California og andre varme steder utenfor Europa. Unntakene er produsenter som lager vin i en mer ”europeisk” stil fra kjølige underområder som Yarra Valley i Australia, Hawke’s Bay på New Zealand, Santa Cruz i California eller Salta i Argentina. De skriver som regel Syrah på etiketten. Druen blandes ofte med Grenache, Mourvèdre eller Carignan i Sør-Afrika og Sør-Frankrike og Cabernet Sauvignon i Australia. Til mat: Viner med mye smak og god friskhet passer til rustikke kjøttgryter eller til smaksrikt vilt, lam eller entrecôte av okse, gjerne med kraftig tilbehør. Halvfaste oster som comté eller gryère er også mat for Syrah. Synonymer: Shiraz, Sérine, Marsanne Noir.
Grenache / Garnacha – sørfransk rødvinsdrue. Vanligvis fruktig og relativt lys på farge. Viser sødmefull frukt, lakris og blomster på sitt beste. Blandes også ofte med andre druer, for eksempel i Châteauneuf-du‑Pape. Er druen bak søt sterkvin som maury og annen vin doux naturell i Sør‑Frankrike, Spania og California. I Spania er den en viktig bestanddel i god rødvin fra Priorato og Monsant, men også som blanding med Tempranillo i Rioja. Du får også god rosévin på Grenache. Kalles Cannonau på Sardinia.
|
|
|
|
Riesling
Riesling har en utbredt fruktig, varierende karakter som uttrykkes i sine viner, uansett hvor druene er vokst, og hvilken stil (tørr, middels, søt) er laget. Imidlertid vektlegger forskjellige jordtyper og forskjellige modenivåer ulike aspekter av denne varieteknikken. Riesling har evnen, som Chardonnay, til å uttrykke nyanser av enkelte vingårdssteder, og derfor er det vanlig (spesielt i Tyskland, Alsace og Østerrike) for produsenter å flaske sine viner med navnet på vingården på etiketten.
Riesling - tysk hvitvinsdrue. Riesling utfordrer Chardonnay på å være verdens beste vindrue, men Riesling gir mer varierte viner - fra knusktørre og slanke til de mest intense og søte. Du trenger heller ikke betale skjorta for god Riesling. Klima og voksested påvirker smaken, derfor er druen vanskelig å kategorisere. Men den er alltid frisk, uansett sødmegrad og ofte er vinene fruktige med tydelige aromaer som kan minne om epler, fersken, sitrus og blomster. Noen smaker som stein som slås mot hverandre, andre som krydder. Noen minner dessuten om gummistøvler eller diesel, det som ofte kalles petroleum. Søte viner laget på druer med edelråte smaker i tillegg honning, mandler eller sopp. De beste vinene kan lagres like lenge som god, rød bordeaux. Tyskland er mest kjent for Riesling, men den er også viktig i Alsace, Østerrike, Australia, USA, Ungarn og New Zealand. Til mat: Tørre, fyldige viner er svært anvendelig til alt fra sushi, skalldyr, svinekjøtt, får-i-kål, pølser, thaimat og entrecôte. Halvtørre viner passer til sterk thai- eller kinesisk mat, mens de søteste er best til kaker og fruktdessert. Tørre, slanke viner er godt som aperitiff. Synonymer: Rheinriesling, White Riesling
Riesling - tysk hvitvinsdrue. Riesling utfordrer Chardonnay på å være verdens beste vindrue, men Riesling gir mer varierte viner - fra knusktørre og slanke til de mest intense og søte. Du trenger heller ikke betale skjorta for god Riesling. Klima og voksested påvirker smaken, derfor er druen vanskelig å kategorisere. Men den er alltid frisk, uansett sødmegrad og ofte er vinene fruktige med tydelige aromaer som kan minne om epler, fersken, sitrus og blomster. Noen smaker som stein som slås mot hverandre, andre som krydder. Noen minner dessuten om gummistøvler eller diesel, det som ofte kalles petroleum. Søte viner laget på druer med edelråte smaker i tillegg honning, mandler eller sopp. De beste vinene kan lagres like lenge som god, rød bordeaux. Tyskland er mest kjent for Riesling, men den er også viktig i Alsace, Østerrike, Australia, USA, Ungarn og New Zealand. Til mat: Tørre, fyldige viner er svært anvendelig til alt fra sushi, skalldyr, svinekjøtt, får-i-kål, pølser, thaimat og entrecôte. Halvtørre viner passer til sterk thai- eller kinesisk mat, mens de søteste er best til kaker og fruktdessert. Tørre, slanke viner er godt som aperitiff. Synonymer: Rheinriesling, White Riesling
|
|
|
|
Andre svarte druesorter og røde viner
Det er mange andre svarte druesorter som har lokal betydning innen landet de er vokst inn i. Det finnes en rekke viner som ikke er anerkjent av deres utvalg, men heller av deres geografiske indikasjon. Dette kapittelet vil se på en rekke lokale varianter fra både Europa (Frankrike, Italia, Spania og Portugal), så vel som New World-landene (Amerika, Australia, New Zealand og Sør-Afrika).
Gamay – fransk rødvinsdrue. Er druen bak de lette, lyse og saftige beaujolaisvinene, men kan også vise kraft, fasthet, mørk fruktighet og dybde i den høyeste klassifikasjonen Beaujolais Cru når det står for eksempel Morgon eller Moulin-à-Vent på etiketten.
Tempranillo – Spanias viktigste drue og hoveddruen i Rioja, Ribera del Duero og Navarra. En trend herfra de senere årene er ferske og fruktige viner uten fatlagring. Viner av Tempranillo varierer i stil fra unge og fruktige med bærpreg til fatlagrede og utviklede med tydeligere krydder-, tobakk- og læraromaer. Vinene er relativt friske med alt fra snerpende til bløt munnfølelse. De ferske og fruktige vinene smaker ofte av kirsebær, mørke bær, urter og blomster. De er middels fyldige, friske og med god snerp. Tradisjonell reserva og gran reserva lagres på fat og flaske før salg. Da får vinene mer krydret aroma og preg av tørket frukt, vanilje, nøtter og lær i tillegg til røde eller mørke bær. De virker litt fyldigere og snerper ofte mindre enn de unge, men er fortsatt friske. Portugal er også viktig for Tempranillo. Der kalles den Tinta Roriz eller Aragones og blandes med andre druetyper til portvin og rødvin i Douro, Dâo og Alentejo. Argentina, California og til en viss grad i Australia, New Zealand og Sør-Frankrike dyrker også druen. Tempranillo til mat: Ung Tempranillo dominerer lite og passer derfor til lettere retter som kylling, pasta, spekemat og svinekoteletter. Fatpreget og utviklet vin passer godt til mer smaksrik and, lam og entreôte, men også umamipreget kinesisk mat og modne, faste oster. Synonymer: Aragones, Cencibel, Tinta del País, Tinta Roriz, Tinto Fino, Ull de Llebre.
Touriga Nacional – portugisisk blå drue som gir port- og rødvin av høy kvalitet. Dette er stjernen blant portvinsdruene. Den bidrar til høy konsentrasjon og tydelige og flotte aromaer av mørke bær, rosmarin, bergamott og fiol, samt mye, men god tannin som gir vinen fast struktur. Druen gir i tillegg god friskhet. Lages både som endrueviner og blandinger, mens portvinene alltid er blandet med andre druer.
Nebbiolo – italiensk rødvinsdrue som i Piemonte står bak verdenskjente viner som Barolo, Barbaresco, Gattinara og Ghemme. Gir ganske lys farge, men mye snerp og konsentrert smak med mange nyanser, for eksempel aromaer som minner om fioler, høstløv, pinjekjerner, kamfer og krydder i tillegg til røde og mørke bær. Spesielt godt til vilt og skank. Kalles også Spanna (Nord-Piemonte) og Chiavennasca (Lombardia).
Barbera – italiensk rødvinsdrue. Barbera gir fruktige, friske viner med moderat snerp som drikkes unge. Aromaene i barberavin minner ofte om kirsebær, morell og urter. Du finner også mer kostbar Barbera med tettere farge, mer snerp og konsentrert smak og litt fatpreg som egner seg for lagring og litt kraftigere mat.En annen, men sjeldnere variant på Vinmonopolet er lett perlende. Piemonte i Nord-Italia er druens hjemsted og barbera d’alba og barbera d’asti er de viktigste klassifikasjonene. Innbyggerne i Asti mener druen blir bedre der siden de beste vinmarkene i Alba brukes til Nebbiolo, men det må man ta med en klype salt. Druen dyrkes også i Lombardia, Emilia-Romagna, og i USA, Argentina og Australia. Til mat: De fruktige, friske og lette vinene er egnet til lettere retter som pasta med kjøtt eller fisk, lasagne, kyllingbryst eller pizza. De kraftigste passer bedre til mer smaksrikt vilt, okse eller lam. Synonymer: Barberone, Gaietto, Sciaa.
Sangiovese - italiensk rødvinsdrue. Sangiovese gir fyldige, friske og matvennlige rødviner og er druen i chianti og brunello di montalcino fra Toscana. Vinene kan være fra nesten svarte til lyserøde, noen er kompakte og tanninrike og likner bordeauxviner. Andre er lysere og lettere og minner mer om Pinot Noir. Aromaene minner ofte om moreller eller kirsebær, gjerne med nyanser av blomster, urter, lakris eller pinjekjerne. De dyreste vinene ligger på eikefat som gir vinen mer snerp og aromaer av vanilje, sjokolade, nøtter og treverk til. Såkalte supertoscanere er ofte en blanding av Sangiovese og Cabernet Sauvignon. Italia er størst på Sangiovese og druen inngår i også i montepulciano d’abruzzo, montefalco rosso og rosso piceno. Korsika, Australia og California lager også god vin på Sangiovese, og disse er av og til tilgjengelige i Norge. Til mat: Friskhet, god snerp og tydelige aromaer passer til smaksrike, friske eller fete retter, for eksempel lammestek, éntrecote, grillet kjøtt og tomatbaserte kjøttgryter. Synonymer: Brunello, Prugnolo gentile, Niellucio (Korsika), Sangiovese Grosso, Sangiovese Piccolo.
Primitivo / Zinfandel – Kjært barn har to navn: Primitivo og Zinfandel er samme drue. Den er mest kjent fra Puglia i Italia og California, og gir viner med sjenerøs, sødmefull fruktighet, bløte tanniner og moderat friskhet. Druen liker varme, og vinene smaker ofte av fullmodne mørke skogsbær, krydder, sviske og rosin. Klassifikasjonen Primitivo di Manduria i Puglia gir litt strammere viner med mer tannin, høyere friskhet og mindre tørket fruktpreg. Druen blandes ofte med Petite Sirah i USA og Negroamaro i Italia. Opprinnelseslandet til Primitivo er Kroatia hvor den heter Tribidrag, men druen er kjent som Primitivo i Puglia i Sør-Italia eller som Zinfandel i California. Den dyrkes også i Australia og Sør-Afrika. Til mat: Viner med sjenerøs fruktighet og moderat snerp og friskhet kan godt drikkes uten mat eller til biff eller lam med litt brent grillsmak. De litt fastere utgavene kan passe til en fetere entrecôte. Synonymer: Tribidrag (Kroatia), Morellone.
Pinotage – sørafrikansk rødvinsdrue som er en krysning mellom Pinot Noir og Cinsaut. Gir mørke viner med preg av mørke bær, krydder og en del snerp. Har lenge hatt et imageproblem på grunn av dårlig vinmaking, men kvaliteten er stigende.
Carmenére – rødvinsdrue, opprinnelig fra Bordeaux, men nå mest utbredt i Chile. Gir mørke og litt urteaktige, faste og svale viner.
Malbec / Cot – argentinsk rødvinsdrue. Malbec gir smaksrike, fyldige viner. Malbec er Argentinas drue, men hjemlandet er faktisk Frankrike og Cahors i sørvest, der druen kalles Cot. I argentinske Mendoza, der Malbec dyrkes mest, smaker vinene av fullmodne mørke bær og frukter, krydder, blomster og av og til blekk. Vinene er relativt friske og som regel med moderat snerp. I Cahors i Sørvest-Frankrike skinner ikke solen like sterkt, og temperaturen er lavere. Vinene smaker mer urte- og fjellbæraktig, og ikke av fullt så fullmodne frukter som i Mendoza. Vinene snerper mye, er friske og kan lagres lenge. De blandes gjerne med en liten del Tannat eller Merlot. Vinene kan minne, bortsett fra prisen, om god bordeaux. Malbec brukes i begrenset grad som blandingsdrue i Bordeaux og Loire. Til mat: Malbec med sødmefull frukt, mye smak og moderat snerp passer til grillet rødt kjøtt og annen smaksrik mat. Cahorsviner med mer snerp er bedre til and, lammeskank eller rustikke kjøttgryter. Synonymer: Cot (Cahors), Prunelat (Gironde).
Gamay – fransk rødvinsdrue. Er druen bak de lette, lyse og saftige beaujolaisvinene, men kan også vise kraft, fasthet, mørk fruktighet og dybde i den høyeste klassifikasjonen Beaujolais Cru når det står for eksempel Morgon eller Moulin-à-Vent på etiketten.
Tempranillo – Spanias viktigste drue og hoveddruen i Rioja, Ribera del Duero og Navarra. En trend herfra de senere årene er ferske og fruktige viner uten fatlagring. Viner av Tempranillo varierer i stil fra unge og fruktige med bærpreg til fatlagrede og utviklede med tydeligere krydder-, tobakk- og læraromaer. Vinene er relativt friske med alt fra snerpende til bløt munnfølelse. De ferske og fruktige vinene smaker ofte av kirsebær, mørke bær, urter og blomster. De er middels fyldige, friske og med god snerp. Tradisjonell reserva og gran reserva lagres på fat og flaske før salg. Da får vinene mer krydret aroma og preg av tørket frukt, vanilje, nøtter og lær i tillegg til røde eller mørke bær. De virker litt fyldigere og snerper ofte mindre enn de unge, men er fortsatt friske. Portugal er også viktig for Tempranillo. Der kalles den Tinta Roriz eller Aragones og blandes med andre druetyper til portvin og rødvin i Douro, Dâo og Alentejo. Argentina, California og til en viss grad i Australia, New Zealand og Sør-Frankrike dyrker også druen. Tempranillo til mat: Ung Tempranillo dominerer lite og passer derfor til lettere retter som kylling, pasta, spekemat og svinekoteletter. Fatpreget og utviklet vin passer godt til mer smaksrik and, lam og entreôte, men også umamipreget kinesisk mat og modne, faste oster. Synonymer: Aragones, Cencibel, Tinta del País, Tinta Roriz, Tinto Fino, Ull de Llebre.
Touriga Nacional – portugisisk blå drue som gir port- og rødvin av høy kvalitet. Dette er stjernen blant portvinsdruene. Den bidrar til høy konsentrasjon og tydelige og flotte aromaer av mørke bær, rosmarin, bergamott og fiol, samt mye, men god tannin som gir vinen fast struktur. Druen gir i tillegg god friskhet. Lages både som endrueviner og blandinger, mens portvinene alltid er blandet med andre druer.
Nebbiolo – italiensk rødvinsdrue som i Piemonte står bak verdenskjente viner som Barolo, Barbaresco, Gattinara og Ghemme. Gir ganske lys farge, men mye snerp og konsentrert smak med mange nyanser, for eksempel aromaer som minner om fioler, høstløv, pinjekjerner, kamfer og krydder i tillegg til røde og mørke bær. Spesielt godt til vilt og skank. Kalles også Spanna (Nord-Piemonte) og Chiavennasca (Lombardia).
Barbera – italiensk rødvinsdrue. Barbera gir fruktige, friske viner med moderat snerp som drikkes unge. Aromaene i barberavin minner ofte om kirsebær, morell og urter. Du finner også mer kostbar Barbera med tettere farge, mer snerp og konsentrert smak og litt fatpreg som egner seg for lagring og litt kraftigere mat.En annen, men sjeldnere variant på Vinmonopolet er lett perlende. Piemonte i Nord-Italia er druens hjemsted og barbera d’alba og barbera d’asti er de viktigste klassifikasjonene. Innbyggerne i Asti mener druen blir bedre der siden de beste vinmarkene i Alba brukes til Nebbiolo, men det må man ta med en klype salt. Druen dyrkes også i Lombardia, Emilia-Romagna, og i USA, Argentina og Australia. Til mat: De fruktige, friske og lette vinene er egnet til lettere retter som pasta med kjøtt eller fisk, lasagne, kyllingbryst eller pizza. De kraftigste passer bedre til mer smaksrikt vilt, okse eller lam. Synonymer: Barberone, Gaietto, Sciaa.
Sangiovese - italiensk rødvinsdrue. Sangiovese gir fyldige, friske og matvennlige rødviner og er druen i chianti og brunello di montalcino fra Toscana. Vinene kan være fra nesten svarte til lyserøde, noen er kompakte og tanninrike og likner bordeauxviner. Andre er lysere og lettere og minner mer om Pinot Noir. Aromaene minner ofte om moreller eller kirsebær, gjerne med nyanser av blomster, urter, lakris eller pinjekjerne. De dyreste vinene ligger på eikefat som gir vinen mer snerp og aromaer av vanilje, sjokolade, nøtter og treverk til. Såkalte supertoscanere er ofte en blanding av Sangiovese og Cabernet Sauvignon. Italia er størst på Sangiovese og druen inngår i også i montepulciano d’abruzzo, montefalco rosso og rosso piceno. Korsika, Australia og California lager også god vin på Sangiovese, og disse er av og til tilgjengelige i Norge. Til mat: Friskhet, god snerp og tydelige aromaer passer til smaksrike, friske eller fete retter, for eksempel lammestek, éntrecote, grillet kjøtt og tomatbaserte kjøttgryter. Synonymer: Brunello, Prugnolo gentile, Niellucio (Korsika), Sangiovese Grosso, Sangiovese Piccolo.
Primitivo / Zinfandel – Kjært barn har to navn: Primitivo og Zinfandel er samme drue. Den er mest kjent fra Puglia i Italia og California, og gir viner med sjenerøs, sødmefull fruktighet, bløte tanniner og moderat friskhet. Druen liker varme, og vinene smaker ofte av fullmodne mørke skogsbær, krydder, sviske og rosin. Klassifikasjonen Primitivo di Manduria i Puglia gir litt strammere viner med mer tannin, høyere friskhet og mindre tørket fruktpreg. Druen blandes ofte med Petite Sirah i USA og Negroamaro i Italia. Opprinnelseslandet til Primitivo er Kroatia hvor den heter Tribidrag, men druen er kjent som Primitivo i Puglia i Sør-Italia eller som Zinfandel i California. Den dyrkes også i Australia og Sør-Afrika. Til mat: Viner med sjenerøs fruktighet og moderat snerp og friskhet kan godt drikkes uten mat eller til biff eller lam med litt brent grillsmak. De litt fastere utgavene kan passe til en fetere entrecôte. Synonymer: Tribidrag (Kroatia), Morellone.
Pinotage – sørafrikansk rødvinsdrue som er en krysning mellom Pinot Noir og Cinsaut. Gir mørke viner med preg av mørke bær, krydder og en del snerp. Har lenge hatt et imageproblem på grunn av dårlig vinmaking, men kvaliteten er stigende.
Carmenére – rødvinsdrue, opprinnelig fra Bordeaux, men nå mest utbredt i Chile. Gir mørke og litt urteaktige, faste og svale viner.
Malbec / Cot – argentinsk rødvinsdrue. Malbec gir smaksrike, fyldige viner. Malbec er Argentinas drue, men hjemlandet er faktisk Frankrike og Cahors i sørvest, der druen kalles Cot. I argentinske Mendoza, der Malbec dyrkes mest, smaker vinene av fullmodne mørke bær og frukter, krydder, blomster og av og til blekk. Vinene er relativt friske og som regel med moderat snerp. I Cahors i Sørvest-Frankrike skinner ikke solen like sterkt, og temperaturen er lavere. Vinene smaker mer urte- og fjellbæraktig, og ikke av fullt så fullmodne frukter som i Mendoza. Vinene snerper mye, er friske og kan lagres lenge. De blandes gjerne med en liten del Tannat eller Merlot. Vinene kan minne, bortsett fra prisen, om god bordeaux. Malbec brukes i begrenset grad som blandingsdrue i Bordeaux og Loire. Til mat: Malbec med sødmefull frukt, mye smak og moderat snerp passer til grillet rødt kjøtt og annen smaksrik mat. Cahorsviner med mer snerp er bedre til and, lammeskank eller rustikke kjøttgryter. Synonymer: Cot (Cahors), Prunelat (Gironde).
|
|
|
|
Andre hvite druesorter og hvite viner
I tillegg til de klassiske druesorter er det en rekke andre hvite druesorter som har lokal betydning innen landet de er vokst inn i. Det finnes også en rekke viner som ikke er anerkjent av deres utvalg, men heller av deres geografiske indikasjon. Dette kapittelet vil se på en rekke lokale varianter og kalt viner fra både Europa (Frankrike, Italia, Spania og Portugal) og New World-landene (Amerika, Australia, New Zealand og Sør-Afrika).
Pinot Gris – kommer i to hovedstiler: en aromatisk, litt fet og fyldig og en slankere, friskere og mer aromagjerrig, slik italienerne lager den, da kalt Pinot Grigio. Hovedregionen for den aromatiske stilen er Alsace nordøst i Frankrike. Vinene blir relativt tørre, forholdsvis friske og med tydelig og god aroma av modne frukter, fersken, eple og krydder. Denne stilen finner du også igjen i viner fra New Zealand, Australia, Oregon og California. Står det derimot Pinot Grigio på etiketten indikerer det den slanke, aromagjerrige stilen som har blitt svært populær i det internasjonale markedet. Produsenter verden over bruker ofte ”Gris” eller ”Grigio” på etiketten for å indikere vinstilen. Til mat: Pinot Gris-stilen er svært anvendelig matvin. På grunn av nok friskhet, fylde og mye smak passer den til alt fra smaksrike fiskeretter, skalldyr og bakt kylling til krydret og sterk asiatisk mat, svinekjøtt og grillet lam. Pinot Grigio passer bedre til reker, grønn salat eller som aperitiff. Synonymer: Grauburgunder (Tyskland), Pinot Grigio (Italia), Tokay (Alsace, før 2007), Szürkebarát (Ungarn).
Verdicchio – italiensk hvitvinsdrue, kjent fra Marche i klassifikasjonen Verdicchio dei Castelli di Jesi og Verdicchio di Matelica. Gir friske viner med sitrus- og eplearomaer, de beste med en god dybde og lang ettersmak. Vinene er svært anvendelige til sjømat. Kalles Trebbiano di Soave i Veneto.
Trebbiano d’Abruzzo – italiensk hvitvindrue fra Abruzzo, sentralt not øst i Italia. Står stort sett bak relativt friske og fruktige viner som bør drikkes unge, med noen få unntak. Antakeligvis samme drue som Bombino Bianco.
Garganega – italiensk hvitvinsdrue, brukt i soave-viner. På sitt beste gir druen relativt friske viner med litt fet munnfølelse og sitrus- og mandelaktige aromaer. Blandes ofte med Trebbiano di Soave / Verdicchio og litt Chardonnay.
Cortese – norditaliensk hvitvinsdrue. Gir som regel ganske nøytrale, tørre og friske viner i Piemonte. De beste vinene kommer fra området Gavi og har gjerne litt tydeligere sitrus- og blomsteraromaer. Enkelte produsenter lager også oransjevin av Cortese.
Chenin Blanc – fransk hvitvinsdrue. Chenin Blanc er en litt undervurdert og for mange ukjent drue. Variasjon kunne vært dens synonym og de beste er i verdenstoppen. Friske, lett, musserende crémant de loire smaker temmelig ulikt fyldig og kompleks savenniers. Halvtørr, lett vouvray minner lite om intenst søt quarts de chaume, men alle er av samme drue, ja, til og med fra samme region, Loire. Chenin Blanc står bak noen av verdens beste viner. Vinene kan ha litt rotete aroma, men som et mangfoldig virrvarr. De er som regel svært friske og kan ha aromaer av eple, kvede, marmelade, fløte og nøtter. Hvis druene er angrepet av edelråte minner aromaene om honning, mandler og sopp og munnfølelsen blir fetere. De beste vinene kan lagres svært lenge. Loire er Chenin Blancs viktigste region. God vin kommer også fra Sør-Afrika som dyrker mest Chenin Blanc i hele verden. Chenin Blanc dyrkes også i California. Til mat: Tørr vouvray og savenniers er ofte smaksrike nok til å takle rike fiskeretter, kjøtt og skalldyr. Prøv de halvtørre til sterk asiatisk mat eller ost. De søteste er som en dessert i seg selv. Synonymer: Pineau d’Anjou, Steen (Sør-Afrika).
Er Melon Blanc det samme som Melon de Bourgogne?
Melon de Bourgogne – opprinnelig burgundisk hvitvindrue, nå mest dyrket vest i Loire, i områdene rundt byen Nantes. Melon de Bourgogne er den eneste tillatte druen i vinen muscadet. Lokalt benyttes Muscadet også tidvis som navn på druen. Gir middels aromatiske, friske og ofte mineralske viner med god munnfølelse fra lang lagring på døde gjærrester (bermelagring). Kan lagres og utvikles positivt over lang tid. Muscadet Sèvre et Maine er en klassiker til blåskjell og østers. Gode utviklede viner smaker til forveksling som utviklet chablis, og kan brukes til liknende mat.
Viognier – aromatisk hvitvinsdrue fra Rhône i Frankrike. Dyrkes over hele verden, men mest kjent som intense, aromatiske og fylde hvitviner fra klassifikasjonene Condrieu og Chateau Grillet i Rhône. Vanligst allikevel å se som enklere, lettdrikkelige viner fra Languedoc-Roussillon. Gode viner kommer også fra Sør-Afrika, USA og Sør-Amerika. Er ofte middels friske.
Albariño / Alvarinho – spansk hvitvinsdrue. Albariño er Spanias mest kjente hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske, smaksrike og fruktige viner, som regel uten preg av vanilje eller krydder fra fat. Nordvest i Spania i regionen Galicia og klassifikasjonen Rías Baixas vokser Albariño. Den liker det litt uspanske, fuktige og kjølige atlanterhavsklimaet som bidrar til friskheten og den svale fruktigheten. Vinene kan også snerpe litt da tannin fra det tykke drueskallet kan komme med i vinen. Friskhet, mye smak og litt snerp er gode egenskaper til mat. Rett sør, over grensen til Portugal står druen bak de beste vinho verde-vinene, under navnet Alvarinho. De kan være litt friskere og mer urtepregete enn den de spanske, men begge har ofte et fint blomsterpreg i aromaene og av og til noe som minner om sjøluft. Du kan også få god amerikansk, australsk og newzealandsk vin laget på druen. Til mat: Til laks, kveite, torsk og steinbit, gjerne med litt smaksrikt tilbehør. Blåskjell, sjøkreps, kongekrabbe, kylling, kalv eller svin er også godt egnet til Albariño. De slankeste portugisiske vinene passer til sushi eller aperitiff. Synonymer: Alvarinho, Azal Blanco.
Sémillon – fransk hvitvinsdrue som er druen bak søt, hvit bordeaux og monbazillac, samt tørre hvite bordeauxer, da blandet med Sauvignon Blanc. Kan gi sitrusaktige, friske, litt fete og oljeaktige tørre viner, gjerne med aroma av litt våt ull, som ofte er fatlagret. Druene i de søte har i stor grad vært utsatt for edelråteangrep (botrytis) som gir aromaer av marsipan, nøtter og sopp, samt en enda tykkere konsistens. Hunter Valley i Australia er også kjent for sine tørre, syrlige viner uten fatlagring og med relativt lav alkohol som kan lagres lenge på flaske. Gode viner lages også i Sør-Afrika.
Gewurztraminer – tyskfransk hvitvinsdrue. Gewurztraminer er en karakteristisk og aromatisk drue som mange elsker eller hater. De dårlige vinene smaker ”gammeldame”-parfyme, mens de gode har sjenerøs fruktighet og dybde med aromaer ingen andre druer kan etterlikne Aprikos, litchi, mango, roser og krydder er vanlige aroma-assosiasjoner. Vinene kan være både tørre, halvtørre og søte. De er moderat friske, ofte fyldige og fargen går gjerne mot rosa og dypere gult på grunn av fargestoffer i drueskallet. De beste kan lagres og blir da litt tørrere, mindre aromatiske og med nye interessante aromaer. Druen, som er en aromatisk klon av Savagnin, er mest dyrket i Alsace nordøst i Frankrike. I tillegg er den relativt viktig i Tyskland, Australia, Ungarn, Nord-Italia, USA og Sør-Amerika. Til mat: De aromatiske vinene passer godt til krydret indisk eller thailandsk mat og kraftige, modne kittoster. Druen er også egnet til typiske rødvinsretter som gryter, okse- eller lammestek. Synonymer: Mala Dinka (Bulgaria), Savagnin Rose Aromatique (Australia), Traminer Rot (Tyskland).
Torrontés – argentinsk, aromatisk hvitvinsdrue. Vinene minner om muskatellviner og har tydelig krydrede, blomster- og drueliknende aromaer. De er lette, fruktige og relativt friske.
Pinot Gris – kommer i to hovedstiler: en aromatisk, litt fet og fyldig og en slankere, friskere og mer aromagjerrig, slik italienerne lager den, da kalt Pinot Grigio. Hovedregionen for den aromatiske stilen er Alsace nordøst i Frankrike. Vinene blir relativt tørre, forholdsvis friske og med tydelig og god aroma av modne frukter, fersken, eple og krydder. Denne stilen finner du også igjen i viner fra New Zealand, Australia, Oregon og California. Står det derimot Pinot Grigio på etiketten indikerer det den slanke, aromagjerrige stilen som har blitt svært populær i det internasjonale markedet. Produsenter verden over bruker ofte ”Gris” eller ”Grigio” på etiketten for å indikere vinstilen. Til mat: Pinot Gris-stilen er svært anvendelig matvin. På grunn av nok friskhet, fylde og mye smak passer den til alt fra smaksrike fiskeretter, skalldyr og bakt kylling til krydret og sterk asiatisk mat, svinekjøtt og grillet lam. Pinot Grigio passer bedre til reker, grønn salat eller som aperitiff. Synonymer: Grauburgunder (Tyskland), Pinot Grigio (Italia), Tokay (Alsace, før 2007), Szürkebarát (Ungarn).
Verdicchio – italiensk hvitvinsdrue, kjent fra Marche i klassifikasjonen Verdicchio dei Castelli di Jesi og Verdicchio di Matelica. Gir friske viner med sitrus- og eplearomaer, de beste med en god dybde og lang ettersmak. Vinene er svært anvendelige til sjømat. Kalles Trebbiano di Soave i Veneto.
Trebbiano d’Abruzzo – italiensk hvitvindrue fra Abruzzo, sentralt not øst i Italia. Står stort sett bak relativt friske og fruktige viner som bør drikkes unge, med noen få unntak. Antakeligvis samme drue som Bombino Bianco.
Garganega – italiensk hvitvinsdrue, brukt i soave-viner. På sitt beste gir druen relativt friske viner med litt fet munnfølelse og sitrus- og mandelaktige aromaer. Blandes ofte med Trebbiano di Soave / Verdicchio og litt Chardonnay.
Cortese – norditaliensk hvitvinsdrue. Gir som regel ganske nøytrale, tørre og friske viner i Piemonte. De beste vinene kommer fra området Gavi og har gjerne litt tydeligere sitrus- og blomsteraromaer. Enkelte produsenter lager også oransjevin av Cortese.
Chenin Blanc – fransk hvitvinsdrue. Chenin Blanc er en litt undervurdert og for mange ukjent drue. Variasjon kunne vært dens synonym og de beste er i verdenstoppen. Friske, lett, musserende crémant de loire smaker temmelig ulikt fyldig og kompleks savenniers. Halvtørr, lett vouvray minner lite om intenst søt quarts de chaume, men alle er av samme drue, ja, til og med fra samme region, Loire. Chenin Blanc står bak noen av verdens beste viner. Vinene kan ha litt rotete aroma, men som et mangfoldig virrvarr. De er som regel svært friske og kan ha aromaer av eple, kvede, marmelade, fløte og nøtter. Hvis druene er angrepet av edelråte minner aromaene om honning, mandler og sopp og munnfølelsen blir fetere. De beste vinene kan lagres svært lenge. Loire er Chenin Blancs viktigste region. God vin kommer også fra Sør-Afrika som dyrker mest Chenin Blanc i hele verden. Chenin Blanc dyrkes også i California. Til mat: Tørr vouvray og savenniers er ofte smaksrike nok til å takle rike fiskeretter, kjøtt og skalldyr. Prøv de halvtørre til sterk asiatisk mat eller ost. De søteste er som en dessert i seg selv. Synonymer: Pineau d’Anjou, Steen (Sør-Afrika).
Er Melon Blanc det samme som Melon de Bourgogne?
Melon de Bourgogne – opprinnelig burgundisk hvitvindrue, nå mest dyrket vest i Loire, i områdene rundt byen Nantes. Melon de Bourgogne er den eneste tillatte druen i vinen muscadet. Lokalt benyttes Muscadet også tidvis som navn på druen. Gir middels aromatiske, friske og ofte mineralske viner med god munnfølelse fra lang lagring på døde gjærrester (bermelagring). Kan lagres og utvikles positivt over lang tid. Muscadet Sèvre et Maine er en klassiker til blåskjell og østers. Gode utviklede viner smaker til forveksling som utviklet chablis, og kan brukes til liknende mat.
Viognier – aromatisk hvitvinsdrue fra Rhône i Frankrike. Dyrkes over hele verden, men mest kjent som intense, aromatiske og fylde hvitviner fra klassifikasjonene Condrieu og Chateau Grillet i Rhône. Vanligst allikevel å se som enklere, lettdrikkelige viner fra Languedoc-Roussillon. Gode viner kommer også fra Sør-Afrika, USA og Sør-Amerika. Er ofte middels friske.
Albariño / Alvarinho – spansk hvitvinsdrue. Albariño er Spanias mest kjente hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske, smaksrike og fruktige viner, som regel uten preg av vanilje eller krydder fra fat. Nordvest i Spania i regionen Galicia og klassifikasjonen Rías Baixas vokser Albariño. Den liker det litt uspanske, fuktige og kjølige atlanterhavsklimaet som bidrar til friskheten og den svale fruktigheten. Vinene kan også snerpe litt da tannin fra det tykke drueskallet kan komme med i vinen. Friskhet, mye smak og litt snerp er gode egenskaper til mat. Rett sør, over grensen til Portugal står druen bak de beste vinho verde-vinene, under navnet Alvarinho. De kan være litt friskere og mer urtepregete enn den de spanske, men begge har ofte et fint blomsterpreg i aromaene og av og til noe som minner om sjøluft. Du kan også få god amerikansk, australsk og newzealandsk vin laget på druen. Til mat: Til laks, kveite, torsk og steinbit, gjerne med litt smaksrikt tilbehør. Blåskjell, sjøkreps, kongekrabbe, kylling, kalv eller svin er også godt egnet til Albariño. De slankeste portugisiske vinene passer til sushi eller aperitiff. Synonymer: Alvarinho, Azal Blanco.
Sémillon – fransk hvitvinsdrue som er druen bak søt, hvit bordeaux og monbazillac, samt tørre hvite bordeauxer, da blandet med Sauvignon Blanc. Kan gi sitrusaktige, friske, litt fete og oljeaktige tørre viner, gjerne med aroma av litt våt ull, som ofte er fatlagret. Druene i de søte har i stor grad vært utsatt for edelråteangrep (botrytis) som gir aromaer av marsipan, nøtter og sopp, samt en enda tykkere konsistens. Hunter Valley i Australia er også kjent for sine tørre, syrlige viner uten fatlagring og med relativt lav alkohol som kan lagres lenge på flaske. Gode viner lages også i Sør-Afrika.
Gewurztraminer – tyskfransk hvitvinsdrue. Gewurztraminer er en karakteristisk og aromatisk drue som mange elsker eller hater. De dårlige vinene smaker ”gammeldame”-parfyme, mens de gode har sjenerøs fruktighet og dybde med aromaer ingen andre druer kan etterlikne Aprikos, litchi, mango, roser og krydder er vanlige aroma-assosiasjoner. Vinene kan være både tørre, halvtørre og søte. De er moderat friske, ofte fyldige og fargen går gjerne mot rosa og dypere gult på grunn av fargestoffer i drueskallet. De beste kan lagres og blir da litt tørrere, mindre aromatiske og med nye interessante aromaer. Druen, som er en aromatisk klon av Savagnin, er mest dyrket i Alsace nordøst i Frankrike. I tillegg er den relativt viktig i Tyskland, Australia, Ungarn, Nord-Italia, USA og Sør-Amerika. Til mat: De aromatiske vinene passer godt til krydret indisk eller thailandsk mat og kraftige, modne kittoster. Druen er også egnet til typiske rødvinsretter som gryter, okse- eller lammestek. Synonymer: Mala Dinka (Bulgaria), Savagnin Rose Aromatique (Australia), Traminer Rot (Tyskland).
Torrontés – argentinsk, aromatisk hvitvinsdrue. Vinene minner om muskatellviner og har tydelig krydrede, blomster- og drueliknende aromaer. De er lette, fruktige og relativt friske.