Det er mange andre svarte druesorter som har lokal betydning innen landet de er vokst inn i. Det finnes en rekke viner som ikke er anerkjent av deres utvalg, men heller av deres geografiske indikasjon. Dette kapittelet vil se på en rekke lokale varianter fra både Europa (Frankrike, Italia, Spania og Portugal), så vel som New World-landene (Amerika, Australia, New Zealand og Sør-Afrika)​.

​Gamay

​Gamay – fransk rødvinsdrue. Er druen bak de lette, lyse og saftige beaujolaisvinene, men kan også vise kraft, fasthet, mørk fruktighet og dybde i den høyeste klassifikasjonen Beaujolais Cru når det står for eksempel Morgon eller Moulin-à-Vent på etiketten.

​Tempranillo

Tempranillo – Spanias viktigste drue og hoveddruen i Rioja, Ribera del Duero og Navarra. En trend herfra de senere årene er ferske og fruktige viner uten fatlagring. Viner av Tempranillo varierer i stil fra unge og fruktige med bærpreg til fatlagrede og utviklede med tydeligere krydder-, tobakk- og læraromaer. Vinene er relativt friske med alt fra snerpende til bløt munnfølelse. De ferske og fruktige vinene smaker ofte av kirsebær, mørke bær, urter og blomster. De er middels fyldige, friske og med god snerp. Tradisjonell reserva og gran reserva lagres på fat og flaske før salg. Da får vinene mer krydret aroma og preg av tørket frukt, vanilje, nøtter og lær i tillegg til røde eller mørke bær. De virker litt fyldigere og snerper ofte mindre enn de unge, men er fortsatt friske. Portugal er også viktig for Tempranillo. Der kalles den Tinta Roriz eller Aragones og blandes med andre druetyper til portvin og rødvin i Douro, Dâo og Alentejo. Argentina, California og til en viss grad i Australia, New Zealand og Sør-Frankrike dyrker også druen. Tempranillo til mat: Ung Tempranillo dominerer lite og passer derfor til lettere retter som kylling, pasta, spekemat og svinekoteletter. Fatpreget og utviklet vin passer godt til mer smaksrik and, lam og entreôte, men også umamipreget kinesisk mat og modne, faste oster. Synonymer: Aragones, Cencibel, Tinta del País, Tinta Roriz, Tinto Fino, Ull de Llebre.

​Touriga Nacional 

Touriga Nacional – portugisisk blå drue som gir port- og rødvin av høy kvalitet. Dette er stjernen blant portvinsdruene. Den bidrar til høy konsentrasjon og tydelige og flotte aromaer av mørke bær, rosmarin, bergamott og fiol, samt mye, men god tannin som gir vinen fast struktur. Druen gir i tillegg god friskhet. Lages både som endrueviner og blandinger, mens portvinene alltid er blandet med andre druer.

​Nebbiolo

​Nebbiolo – italiensk rødvinsdrue som i Piemonte står bak verdenskjente viner som Barolo, Barbaresco, Gattinara og Ghemme. Gir ganske lys farge, men mye snerp og konsentrert smak med mange nyanser, for eksempel aromaer som minner om fioler, høstløv, pinjekjerner, kamfer og krydder i tillegg til røde og mørke bær. Spesielt godt til vilt og skank. Kalles også Spanna (Nord-Piemonte) og Chiavennasca (Lombardia).

​Barbera

​Barbera – italiensk rødvinsdrue. Barbera gir fruktige, friske viner med moderat snerp som drikkes unge. Aromaene i barberavin minner ofte om kirsebær, morell og urter. Du finner også mer kostbar Barbera med tettere farge, mer snerp og konsentrert smak og litt fatpreg som egner seg for lagring og litt kraftigere mat.En annen, men sjeldnere variant på Vinmonopolet er lett perlende. Piemonte i Nord-Italia er druens hjemsted og barbera d’alba og barbera d’asti er de viktigste klassifikasjonene. Innbyggerne i Asti mener druen blir bedre der siden de beste vinmarkene i Alba brukes til Nebbiolo, men det må man ta med en klype salt. Druen dyrkes også i Lombardia, Emilia-Romagna, og i USA, Argentina og Australia. Til mat: De fruktige, friske og lette vinene er egnet til lettere retter som pasta med kjøtt eller fisk, lasagne, kyllingbryst eller pizza. De kraftigste passer bedre til mer smaksrikt vilt, okse eller lam. Synonymer: Barberone, Gaietto, Sciaa.

​Sangiovese

​Sangiovese - italiensk rødvinsdrue. Sangiovese gir fyldige, friske og matvennlige rødviner og er druen i chianti og brunello di montalcino fra Toscana. Vinene kan være fra nesten svarte til lyserøde, noen er kompakte og tanninrike og likner bordeauxviner. Andre er lysere og lettere og minner mer om Pinot Noir. Aromaene minner ofte om moreller eller kirsebær, gjerne med nyanser av blomster, urter, lakris eller pinjekjerne. De dyreste vinene ligger på eikefat som gir vinen mer snerp og aromaer av vanilje, sjokolade, nøtter og treverk til. Såkalte supertoscanere er ofte en blanding av Sangiovese og Cabernet Sauvignon. Italia er størst på Sangiovese og druen inngår i også i montepulciano d’abruzzo, montefalco rosso og rosso piceno. Korsika, Australia og California lager også god vin på Sangiovese, og disse er av og til tilgjengelige i Norge. Til mat: Friskhet, god snerp og tydelige aromaer passer til smaksrike, friske eller fete retter, for eksempel lammestek, éntrecote, grillet kjøtt og tomatbaserte kjøttgryter. Synonymer: Brunello, Prugnolo gentile, Niellucio (Korsika), Sangiovese Grosso, Sangiovese Piccolo.

​Primitivo / Zinfandel

​Primitivo / Zinfandel – Kjært barn har to navn: Primitivo og Zinfandel er samme drue. Den er mest kjent fra Puglia i Italia og California, og gir viner med sjenerøs, sødmefull fruktighet, bløte tanniner og moderat friskhet. Druen liker varme, og vinene smaker ofte av fullmodne mørke skogsbær, krydder, sviske og rosin. Klassifikasjonen Primitivo di Manduria i Puglia gir litt strammere viner med mer tannin, høyere friskhet og mindre tørket fruktpreg. Druen blandes ofte med Petite Sirah i USA og Negroamaro i Italia. Opprinnelseslandet til Primitivo er Kroatia hvor den heter Tribidrag, men druen er kjent som Primitivo i Puglia i Sør-Italia eller som Zinfandel i California. Den dyrkes også i Australia og Sør-Afrika. Til mat: Viner med sjenerøs fruktighet og moderat snerp og friskhet kan godt drikkes uten mat eller til biff eller lam med litt brent grillsmak. De litt fastere utgavene kan passe til en fetere entrecôte. Synonymer: Tribidrag (Kroatia), Morellone.

​Pinotage

​Pinotage – sørafrikansk rødvinsdrue som er en krysning mellom Pinot Noir og Cinsaut. Gir mørke viner med preg av mørke bær, krydder og en del snerp. Har lenge hatt et imageproblem på grunn av dårlig vinmaking, men kvaliteten er stigende.

​Pinotage

​Pinotage – sørafrikansk rødvinsdrue som er en krysning mellom Pinot Noir og Cinsaut. Gir mørke viner med preg av mørke bær, krydder og en del snerp. Har lenge hatt et imageproblem på grunn av dårlig vinmaking, men kvaliteten er stigende.

​Carmenére

​Carmenére – rødvinsdrue, opprinnelig fra Bordeaux, men nå mest utbredt i Chile. Gir mørke og litt urteaktige, faste og svale viner.

​Malbec

​Malbec / Cot – argentinsk rødvinsdrue. Malbec gir smaksrike, fyldige viner. Malbec er Argentinas drue, men hjemlandet er faktisk Frankrike og Cahors i sørvest, der druen kalles Cot. I argentinske Mendoza, der Malbec dyrkes mest, smaker vinene av fullmodne mørke bær og frukter, krydder, blomster og av og til blekk. Vinene er relativt friske og som regel med moderat snerp. I Cahors i Sørvest-Frankrike skinner ikke solen like sterkt, og temperaturen er lavere. Vinene smaker mer urte- og fjellbæraktig, og ikke av fullt så fullmodne frukter som i Mendoza. Vinene snerper mye, er friske og kan lagres lenge. De blandes gjerne med en liten del Tannat eller Merlot. Vinene kan minne, bortsett fra prisen, om god bordeaux. Malbec brukes i begrenset grad som blandingsdrue i Bordeaux og Loire. Til mat: Malbec med sødmefull frukt, mye smak og moderat snerp passer til grillet rødt kjøtt og annen smaksrik mat. Cahorsviner med mer snerp er bedre til and, lammeskank eller rustikke kjøttgryter. Synonymer: Cot (Cahors), Prunelat (Gironde).