For å få det beste ut av hvilken som helst vin, er det viktig at viner lagres riktig og serveres ved riktig temperatur. Det er ikke være nødvendig å investere i dyre lagringsenheter og overdådig utstyr: enkel sunn fornuft og standardutstyr som er allment tilgjengelig er ofte nok til å sikre at viner nytes på sitt beste.
Servering
Korleis bereknar du vinmengd til middag eller selskap? Kor mange gradar skal vinen halde? Og kva vinglas skal du velje? Her får du svar på spørsmål om berekning og servering av vin.
FØREBU INNKJØP
Korleis vel du vin til selskapet, og kor mykje skal du berekne?
Før du kjøper inn vin til selskapet, bør du tenkje gjennom nokre ting:
Skal du bestille vin, rår vi deg til å gjere det minst ei veke før selskapet. Før høgtider bør du rekne to veker for å vere sikker på å få vinane du ønskjer. Du kan hente varene dine i butikk, på postkontor eller få dei sende heim.
I tabellen nedanfor vil eitt glas seie 10–12 cl raudvin, 10 cl musserande vin / kvitvin og 6 cl søt vin / sterkvin. Sjølve glaset bør romme meir, men med tanke på innkjøp er det mengda vin i glaset som er det interessante.
Skal de sitje lenge ved bordet, til dømes dersom det er mange planlagde talar, kan det vere greitt å rekne noko ekstra vin til hovudretten.
Ønskjer du å returnere uopna flasker etter selskapet, er det lurt å avtale det på førehand med den lokale vinmonopolbutikken. Hugs kvittering!
KOR MANGE FLASKER VIN TRENG EG?
Rekn ut kor mange flasker vin du treng, ut frå talet på gjester og vinmengd per gjest:
Aperitif/musserande vin:
1-2 glas pr person 6-7 glas pr flaske
Forrett:
1-2 glas pr person 6-7 glas pr flaske
Hovedrett:
2-3 glas pr person 5-6 glas pr flaske
Dessert - søt vin eller søt sterkvin:
1 glas pr person 10-12 glas pr flaske
Ein kartong med vin (3 liter) tilsvarar 4 flasker vin. I ein standard 70cl flaske brennevin, likør etc er det 17,5 einingar. Da beregner vi 4cl pr eining.
HUGS ALKOHOLFRITT TIL FESTEN
Den tida er forbi då alkoholfritt hos Vinmonopolet var halvgode alkoholfrie vinar. Plassen i alkoholfrihyllene er no vigd fruktmostar, leskedrikkar og alkoholfrie øl av topp kvalitet. Også dei alkoholfrie produkta er kvalitetssikra og nøye utvalde. Vi vil at også du som ikkje ønsker eller kan drikke alkohol, skal få noko godt i glaset.
SERVERINGSTEMPERATUR
Rett temperatur er viktig for at vinen skal kunne vise seg frå si beste side. Dessverre blir raudvin ofte servert for varm og kvitvin for kald.
Server heller vinen litt for kjølig enn for varm. Vinen blir fort oppvarma når han kjem i glaset.
Kort fortalt bør lette, rimelege og enkle vinar – raude som kvite – serverast kjølige. Vinar med fylde, kraft og konsentrasjon bør serverast «romtempererte», det vil seie oppunder 18 ˚C.
Tilrådde serveringstemperaturar
Musserande vinar: 6–10 ˚C
Tørre, lette kvitvinar: 8–10 ˚C
Kraftigare kvitvinar: 10–12 ˚C
Rosévin: 8–10 ˚C
Dei aller lettaste raudvinane: 12–14 ˚C
Middels kraftige raudvinar: 14–16 ˚C
Kraftige og tanninrike raudvinar: 16–18 ˚C
Tørre sterkvinar: 14–16 ˚C
Søte vinar: 10–12 ˚C
Søte sterkvinar: 16–18 ˚C
Kor fort blir vinen kald i kjøleskapet?
Temperaturen i eit kjøleskap er normalt 4 ˚C. Tek du ein vin direkte frå kjøleskapet, vil han halde rundt 8 ˚C etter 20 minutt i romtemperatur. Set du ein raudvin som held 24 ˚C, inn i kjøleskapet, vil han vere om lag 18 ˚C etter 30 minutt.
Kjøleskapskald vin (4 ˚C) er forfriskande, men har lite smak og aroma. Stig temperaturen på vinen til over 20 ˚C, blir han fort slapp og alkoholisk, og dei fine smakane og luktene forsvinn.
GODE VINGLASS
Valet av glas er med på å prege smaksopplevinga av vin.
Fleire typar glas eignar seg til vin. Mange vil nok først og fremst velje glas som dei synest er fine, men for å få mest mogleg ut av aromaen og smaken i vinen bør ein òg leggje vekt på andre ting.
Sjølve glaset
Vinmengda
For at vinen skal få rom til å frigjere aromaer, bør ikkje glaset vere for fullt. Halvfullt glas er meir enn nok. Mykje vin i glaset vil òg gjere det vanskelegare å rotere vinen utan at det skvalpar over.
Oppdekking
Glaset som blir brukt til velkomstdrikk før gjestene har sett seg, kan ein ta med til bordet og bruke til forretten. Elles er det vanleg å setje fram eitt glas til kvar vin ved kvar kuvert. Tradisjonelt set ein glasa i rekkjefølgja frå høgre mot venstre. Vin fungerer dårleg som tørstedrikk, det er derfor viktig å ta med eit vassglas i oppdekkinga.
Reingjering
Skyl glasa godt før du tek dei i bruk. Dei vil som regel ha litt såpe igjen frå oppvasken og «støvlukt» frå skapet. Du bør vaske glasa med lite eller inga såpe, helst for hand i ein heilt rein kum eller balje. Slik unngår du å få matfeitt i glasa. Skyl og tørk glasa godt før du set dei inn i skapet.
Opning og dekantering
Det finst ei rekkje forskjellige vinopnarar på marknaden, men det enkle kan gjerne vere det beste.
Vinopptrekkjarar kjem i mange stilar og prisklassar. Det viktigaste er at spiralen er god. Han må ikkje vere tynn og kort som på ein lommekniv – då får han ikkje feste – og heller ikkje massiv, for då utvidar han korken, slik at han blir nesten umogleg å få opp. Spiralen bør vere hòl, det vil seie at det er plass til ei fyrstikk i kjernen.
Kunsten å opne ei vinflaske
Dekantering og lufting
Å dekantere vin vil seie å helle den klare vinen over i ein annan behaldar mens botnfallet blir igjen på flaska. Vin skal lagrast liggjande. Då samlar botnfallet seg langs sida av flaska. La derfor flaska stå eit døgn før du opnar og dekanterer vinen.
Svært gammal vin bør vanlegvis ikkje dekanterast. La berre flaska stå eit døgn først, og hell så direkte frå flaska over i glaset. Stopp å helle når det er om lag eit glas igjen på flaska. Resten kan du filtrere gjennom eit kaffifilter.
Ein tenkjer ofte på dekantering i samband med gamle vinar, men det kan vere vel så viktig å gjere det for å «lufte» unge vinar. Det kan vere vin som er meint til lagring, men som du ønskjer å smake før han har nådd full modning. Luftinga vil få vinen til å opne seg og gi meir aroma og smak.
SERVERINGSREKKJEFØLGJE
Når du skal servere fleire typar vin etter kvarandre, bør dei som regel komme i ei bestemt rekkefølgje.
Det er til dømes lettare å smake ein tørr kvitvin før ein søt kvitvin og ein lett raudvin før ein kraftig raudvin med mykje garvestoff.
Ein fleirretters middag startar gjerne lett og avsluttar med tyngre retter som hovudrett og dessert. Denne rekkjefølgja passar òg bra for vinserveringa. Dei lette og delikate vinane kjem først, dei fyldige og kraftige lenger ut i måltidet, og den søte vinen til slutt.
Her er fire tips for serveringsrekkjefølgje som bør hjelpe deg langt på veg:
Dei to første punkta har ein liten forrang for dei to siste: Ein lett raudvin kan godt komme før ein tung kvitvin, og tørr raudvin kan serverast før søt kvitvin. Gamle og komplekse vinar kan vere vanskelege å smake seint i ein serie. Smak heller desse tidleg – og kanskje aller helst åleine. Dei fortener god tid og mykje merksemd, og tunga og ganen bør vere utkvilte.
Budsjettips: Du kan bruke den same vinen til aperitiff og forrett. Den same vinen kan òg brukast til fleire forretter med liknande eigenskapar. Til desserten kan du servere kaffi i staden for dessertvin.
VIN IGJEN PÅ FLASKA
Viss du har ei halvfull flaske igjen eller nokre vinslantar her og der, kan du ta vare på dette til seinare bruk. Slantane kan du samle for eksempel på ei flaske eller på eit reint syltetøyglas, leggje i frysaren og hente fram igjen neste gong du skal lage ein god saus eller gløgg. Ikkje fyll glaset heilt opp, då sprekk glaset i frysaren. Bruk aldri vin med feil: Det blir ikkje god saus av det!
Viss det er meir vin igjen i flaska, kan han godt oppbevarast og drikkast innan eit par dagar. Set kork på flaska, og ha henne i kjøleskapet, då held ho seg lenger. Originalkorken kan brukast viss han ikkje er blitt heilt gjennombora ved opning. Det er som regel lettast å setje han opp ned. Vinen vil som regel tape seg litt når han blir oppbevart på denne måten, men vil sjeldan få noko bismak før etter 2–3 dagar.
Unge, fruktige og robuste vinar held seg lenger enn meir utvikla vinar. Musserande og økologiske vinar ser ut til å halde seg lenger enn andre svakvinar. Sterkvinar, med unntak av dei lettaste sherryane, er langt meir haldbare enn svakvinar. Vi sel utstyr som gjer det mogleg å oppbevare vinrestane endå lenger.
FØREBU INNKJØP
Korleis vel du vin til selskapet, og kor mykje skal du berekne?
Før du kjøper inn vin til selskapet, bør du tenkje gjennom nokre ting:
- Kor mange gjester kjem?
- Kor mange retter skal du servere?
- Kor stort budsjett har du?
Skal du bestille vin, rår vi deg til å gjere det minst ei veke før selskapet. Før høgtider bør du rekne to veker for å vere sikker på å få vinane du ønskjer. Du kan hente varene dine i butikk, på postkontor eller få dei sende heim.
I tabellen nedanfor vil eitt glas seie 10–12 cl raudvin, 10 cl musserande vin / kvitvin og 6 cl søt vin / sterkvin. Sjølve glaset bør romme meir, men med tanke på innkjøp er det mengda vin i glaset som er det interessante.
Skal de sitje lenge ved bordet, til dømes dersom det er mange planlagde talar, kan det vere greitt å rekne noko ekstra vin til hovudretten.
Ønskjer du å returnere uopna flasker etter selskapet, er det lurt å avtale det på førehand med den lokale vinmonopolbutikken. Hugs kvittering!
KOR MANGE FLASKER VIN TRENG EG?
Rekn ut kor mange flasker vin du treng, ut frå talet på gjester og vinmengd per gjest:
Aperitif/musserande vin:
1-2 glas pr person 6-7 glas pr flaske
Forrett:
1-2 glas pr person 6-7 glas pr flaske
Hovedrett:
2-3 glas pr person 5-6 glas pr flaske
Dessert - søt vin eller søt sterkvin:
1 glas pr person 10-12 glas pr flaske
Ein kartong med vin (3 liter) tilsvarar 4 flasker vin. I ein standard 70cl flaske brennevin, likør etc er det 17,5 einingar. Da beregner vi 4cl pr eining.
HUGS ALKOHOLFRITT TIL FESTEN
Den tida er forbi då alkoholfritt hos Vinmonopolet var halvgode alkoholfrie vinar. Plassen i alkoholfrihyllene er no vigd fruktmostar, leskedrikkar og alkoholfrie øl av topp kvalitet. Også dei alkoholfrie produkta er kvalitetssikra og nøye utvalde. Vi vil at også du som ikkje ønsker eller kan drikke alkohol, skal få noko godt i glaset.
SERVERINGSTEMPERATUR
Rett temperatur er viktig for at vinen skal kunne vise seg frå si beste side. Dessverre blir raudvin ofte servert for varm og kvitvin for kald.
Server heller vinen litt for kjølig enn for varm. Vinen blir fort oppvarma når han kjem i glaset.
Kort fortalt bør lette, rimelege og enkle vinar – raude som kvite – serverast kjølige. Vinar med fylde, kraft og konsentrasjon bør serverast «romtempererte», det vil seie oppunder 18 ˚C.
Tilrådde serveringstemperaturar
Musserande vinar: 6–10 ˚C
Tørre, lette kvitvinar: 8–10 ˚C
Kraftigare kvitvinar: 10–12 ˚C
Rosévin: 8–10 ˚C
Dei aller lettaste raudvinane: 12–14 ˚C
Middels kraftige raudvinar: 14–16 ˚C
Kraftige og tanninrike raudvinar: 16–18 ˚C
Tørre sterkvinar: 14–16 ˚C
Søte vinar: 10–12 ˚C
Søte sterkvinar: 16–18 ˚C
Kor fort blir vinen kald i kjøleskapet?
Temperaturen i eit kjøleskap er normalt 4 ˚C. Tek du ein vin direkte frå kjøleskapet, vil han halde rundt 8 ˚C etter 20 minutt i romtemperatur. Set du ein raudvin som held 24 ˚C, inn i kjøleskapet, vil han vere om lag 18 ˚C etter 30 minutt.
Kjøleskapskald vin (4 ˚C) er forfriskande, men har lite smak og aroma. Stig temperaturen på vinen til over 20 ˚C, blir han fort slapp og alkoholisk, og dei fine smakane og luktene forsvinn.
GODE VINGLASS
Valet av glas er med på å prege smaksopplevinga av vin.
Fleire typar glas eignar seg til vin. Mange vil nok først og fremst velje glas som dei synest er fine, men for å få mest mogleg ut av aromaen og smaken i vinen bør ein òg leggje vekt på andre ting.
Sjølve glaset
- Klokka bør vere tulipanforma, det vil seie at ho skal svinge inn mot toppen. Då blir aromaene betre fokuserte, og det er lettare å lukte på vinen.
- Stilken er nyttig for å gi glaset den vesle rotasjonen med handa som frigjer aromaene i vinen. Du held òg i stilken når du bøyer glaset litt fram for å sjå på fargen på vinen. Held du i glasklokka, varmar du opp vinen og set flekker på glaset. Det ser ikkje så pent ut, og det blir vanskelegare å vurdere korleis vinen ser ut.
Vinmengda
For at vinen skal få rom til å frigjere aromaer, bør ikkje glaset vere for fullt. Halvfullt glas er meir enn nok. Mykje vin i glaset vil òg gjere det vanskelegare å rotere vinen utan at det skvalpar over.
Oppdekking
Glaset som blir brukt til velkomstdrikk før gjestene har sett seg, kan ein ta med til bordet og bruke til forretten. Elles er det vanleg å setje fram eitt glas til kvar vin ved kvar kuvert. Tradisjonelt set ein glasa i rekkjefølgja frå høgre mot venstre. Vin fungerer dårleg som tørstedrikk, det er derfor viktig å ta med eit vassglas i oppdekkinga.
Reingjering
Skyl glasa godt før du tek dei i bruk. Dei vil som regel ha litt såpe igjen frå oppvasken og «støvlukt» frå skapet. Du bør vaske glasa med lite eller inga såpe, helst for hand i ein heilt rein kum eller balje. Slik unngår du å få matfeitt i glasa. Skyl og tørk glasa godt før du set dei inn i skapet.
Opning og dekantering
Det finst ei rekkje forskjellige vinopnarar på marknaden, men det enkle kan gjerne vere det beste.
Vinopptrekkjarar kjem i mange stilar og prisklassar. Det viktigaste er at spiralen er god. Han må ikkje vere tynn og kort som på ein lommekniv – då får han ikkje feste – og heller ikkje massiv, for då utvidar han korken, slik at han blir nesten umogleg å få opp. Spiralen bør vere hòl, det vil seie at det er plass til ei fyrstikk i kjernen.
Kunsten å opne ei vinflaske
- Fjern forseglinga rundt toppen.
- Tørk bort eventuell skit eller mugg frå korken og flaskekanten.
- Set flaska på eit flatt underlag og press spissen av korketrekkjaren ned i midten av korken.
- Vri jamt og sakte, og stopp før spissen er kommen heilt gjennom. Trekk korken forsiktig ut.
- Eventuelle korkrestar som hamnar i glaset, set ikkje smak, men bør sjølvsagt fjernast.
Dekantering og lufting
Å dekantere vin vil seie å helle den klare vinen over i ein annan behaldar mens botnfallet blir igjen på flaska. Vin skal lagrast liggjande. Då samlar botnfallet seg langs sida av flaska. La derfor flaska stå eit døgn før du opnar og dekanterer vinen.
Svært gammal vin bør vanlegvis ikkje dekanterast. La berre flaska stå eit døgn først, og hell så direkte frå flaska over i glaset. Stopp å helle når det er om lag eit glas igjen på flaska. Resten kan du filtrere gjennom eit kaffifilter.
Ein tenkjer ofte på dekantering i samband med gamle vinar, men det kan vere vel så viktig å gjere det for å «lufte» unge vinar. Det kan vere vin som er meint til lagring, men som du ønskjer å smake før han har nådd full modning. Luftinga vil få vinen til å opne seg og gi meir aroma og smak.
SERVERINGSREKKJEFØLGJE
Når du skal servere fleire typar vin etter kvarandre, bør dei som regel komme i ei bestemt rekkefølgje.
Det er til dømes lettare å smake ein tørr kvitvin før ein søt kvitvin og ein lett raudvin før ein kraftig raudvin med mykje garvestoff.
Ein fleirretters middag startar gjerne lett og avsluttar med tyngre retter som hovudrett og dessert. Denne rekkjefølgja passar òg bra for vinserveringa. Dei lette og delikate vinane kjem først, dei fyldige og kraftige lenger ut i måltidet, og den søte vinen til slutt.
Her er fire tips for serveringsrekkjefølgje som bør hjelpe deg langt på veg:
- lette før tunge
- tørre før søte
- kvite før raude
- unge før gamle
Dei to første punkta har ein liten forrang for dei to siste: Ein lett raudvin kan godt komme før ein tung kvitvin, og tørr raudvin kan serverast før søt kvitvin. Gamle og komplekse vinar kan vere vanskelege å smake seint i ein serie. Smak heller desse tidleg – og kanskje aller helst åleine. Dei fortener god tid og mykje merksemd, og tunga og ganen bør vere utkvilte.
Budsjettips: Du kan bruke den same vinen til aperitiff og forrett. Den same vinen kan òg brukast til fleire forretter med liknande eigenskapar. Til desserten kan du servere kaffi i staden for dessertvin.
VIN IGJEN PÅ FLASKA
Viss du har ei halvfull flaske igjen eller nokre vinslantar her og der, kan du ta vare på dette til seinare bruk. Slantane kan du samle for eksempel på ei flaske eller på eit reint syltetøyglas, leggje i frysaren og hente fram igjen neste gong du skal lage ein god saus eller gløgg. Ikkje fyll glaset heilt opp, då sprekk glaset i frysaren. Bruk aldri vin med feil: Det blir ikkje god saus av det!
Viss det er meir vin igjen i flaska, kan han godt oppbevarast og drikkast innan eit par dagar. Set kork på flaska, og ha henne i kjøleskapet, då held ho seg lenger. Originalkorken kan brukast viss han ikkje er blitt heilt gjennombora ved opning. Det er som regel lettast å setje han opp ned. Vinen vil som regel tape seg litt når han blir oppbevart på denne måten, men vil sjeldan få noko bismak før etter 2–3 dagar.
Unge, fruktige og robuste vinar held seg lenger enn meir utvikla vinar. Musserande og økologiske vinar ser ut til å halde seg lenger enn andre svakvinar. Sterkvinar, med unntak av dei lettaste sherryane, er langt meir haldbare enn svakvinar. Vi sel utstyr som gjer det mogleg å oppbevare vinrestane endå lenger.
|
|
Lagring
Vi skil mellom oppbevaring og lagring av vin. Lagring skal forbetre vinen gjennom modning. Oppbevaring skal berre bevare kvaliteten i vinen i tida mellom innkjøp og konsum.
Dei fleste vinar som blir laga i dag, er drikkeklare når du kjøper dei, og blir ikkje nemneverdig betre av å bli lagra. Likevel held dei seg ofte fint i eit par år på ein mørk og sval stad. Kvitvin og champagne er meir sensitive enn raudvin. Vin på flaske held seg lenger enn pappvin (Bag-in-Box ).
Å lagre vin vil seie å oppbevare vinane i fleire år, slik at dei utviklar andre smakar og aromaer enn det dei har som unge. Desse vinane kan vere gode å drikke når ein kjøper dei, men vanlegvis «gir» dei lite då. Vi seier at dei er lukka, og at dei treng tid til å opne seg.
OPTIMALE LAGRINGSFORHOLD
Vin bør lagrast mørkt og svalt ved ein jamn temperatur, gjerne mellom 6 og 18 °C. Vinen utviklar seg raskare ved høg temperatur enn låg. Over tid kan for høg eller låg temperatur, raske temperaturvariasjonar, lys og vibrasjonar gjere at taper vinen taper seg.
Eit kott eller eit skap på soverommet er som regel ein god stad å lagre vin dersom du ikkje har ein høveleg kjellar eller eit vinskap.
SKRUKORK OG NATURKORK
Vinar med naturkork bør lagrast liggjande så korken ikkje tørkar ut og vinen blir oksidert. Vinar med skrukork kan lagrast både ståande og liggjande. Tidlegare antok ein at innsida av korken kunne skade om han var i kontakt med vinen. Det er ikkje tilfelle.
KVA SKJER NÅR EIN LAGRAR VIN?
Vinar som kan lagrast, vil utvikle andre smakar og aromaer enn det dei har som unge. Ferske og fruktige aromaer vil kunne utviklast til aromaer av til dømes tørka frukt, sopp og skogbotn. Vinar som «gjev» lite og er «lukka», vil kunne utvikle meir opne og sjenerøse aromaer. Tanninrike vinar får ofte ein mjukare struktur.
NÅR SKAL VINEN DRIKKAST?
Tidspunktet for å opne lagra vin er avhengig av typen vin du har, og kor godt utvikla du liker at vinen er. Det kan ta frå tre til fem år, eller langt over 10 år for dei mest lagringsdyktige. Uansett er det spennande å lagre vin for å sjå (og smake!) korleis han utviklar seg med åra.
LAGRINGSDYKTIGE VINTYPAR
Nokre vinar er betre eigna til å lagrast enn andre. Dei har alle til felles at dei er konsentrerte og friske. «Lukka» vinar vil kunne trenge lagring for å få vist aromaene sine.
Rimelegare: Vinar frå Sørvest-Frankrike, Jura og Portugal, og vinar på druene Riesling og Chenin Blanc
Dyrare: Vinar frå Bordeaux, Burgund, Nord-Rhône, Barolo, Barbaresco, Vintage portvin, Chablis, Riesling trockenbeerenauslese, Sentralburgund, Champagne, Sauternes, Tokaji eller vintage portvin.
LAGRINGSPIKTOGRAMMA
Lagringspiktogramma du finn på hylla og i nettbutikken, er Vinmonopolet sin rettleiande anbefaling for når vi meiner vinen bør konsumerast.
Dei fleste vinar som blir laga i dag, er drikkeklare når du kjøper dei, og blir ikkje nemneverdig betre av å bli lagra. Likevel held dei seg ofte fint i eit par år på ein mørk og sval stad. Kvitvin og champagne er meir sensitive enn raudvin. Vin på flaske held seg lenger enn pappvin (Bag-in-Box ).
Å lagre vin vil seie å oppbevare vinane i fleire år, slik at dei utviklar andre smakar og aromaer enn det dei har som unge. Desse vinane kan vere gode å drikke når ein kjøper dei, men vanlegvis «gir» dei lite då. Vi seier at dei er lukka, og at dei treng tid til å opne seg.
OPTIMALE LAGRINGSFORHOLD
Vin bør lagrast mørkt og svalt ved ein jamn temperatur, gjerne mellom 6 og 18 °C. Vinen utviklar seg raskare ved høg temperatur enn låg. Over tid kan for høg eller låg temperatur, raske temperaturvariasjonar, lys og vibrasjonar gjere at taper vinen taper seg.
Eit kott eller eit skap på soverommet er som regel ein god stad å lagre vin dersom du ikkje har ein høveleg kjellar eller eit vinskap.
SKRUKORK OG NATURKORK
Vinar med naturkork bør lagrast liggjande så korken ikkje tørkar ut og vinen blir oksidert. Vinar med skrukork kan lagrast både ståande og liggjande. Tidlegare antok ein at innsida av korken kunne skade om han var i kontakt med vinen. Det er ikkje tilfelle.
KVA SKJER NÅR EIN LAGRAR VIN?
Vinar som kan lagrast, vil utvikle andre smakar og aromaer enn det dei har som unge. Ferske og fruktige aromaer vil kunne utviklast til aromaer av til dømes tørka frukt, sopp og skogbotn. Vinar som «gjev» lite og er «lukka», vil kunne utvikle meir opne og sjenerøse aromaer. Tanninrike vinar får ofte ein mjukare struktur.
NÅR SKAL VINEN DRIKKAST?
Tidspunktet for å opne lagra vin er avhengig av typen vin du har, og kor godt utvikla du liker at vinen er. Det kan ta frå tre til fem år, eller langt over 10 år for dei mest lagringsdyktige. Uansett er det spennande å lagre vin for å sjå (og smake!) korleis han utviklar seg med åra.
LAGRINGSDYKTIGE VINTYPAR
Nokre vinar er betre eigna til å lagrast enn andre. Dei har alle til felles at dei er konsentrerte og friske. «Lukka» vinar vil kunne trenge lagring for å få vist aromaene sine.
Rimelegare: Vinar frå Sørvest-Frankrike, Jura og Portugal, og vinar på druene Riesling og Chenin Blanc
Dyrare: Vinar frå Bordeaux, Burgund, Nord-Rhône, Barolo, Barbaresco, Vintage portvin, Chablis, Riesling trockenbeerenauslese, Sentralburgund, Champagne, Sauternes, Tokaji eller vintage portvin.
LAGRINGSPIKTOGRAMMA
Lagringspiktogramma du finn på hylla og i nettbutikken, er Vinmonopolet sin rettleiande anbefaling for når vi meiner vinen bør konsumerast.
- Ståande flaske: Vinen er drikkeklar no og blir ikkje betre ved lagring.
- Skråstilt flaske: Vinen er drikkeklar no, men kan òg lagrast.
- Liggjande flaske: Vinen bør lagrast. Kan vere god å drikke no, men vil utvikle seg positivt ved lagring. Vin med liggjande flaskesymbol kan gjerne lagrast over ti år, medan somme vil føretrekkje vinaene etter tre til fem år.
Hva er en god årgang?
Hva er en god årgang for deg? Varme årganger gir vin med smak av godt moden frukt og moderat med syre. Kjølige årganger gir vin med høyere friskhet og en kjøligere aromaprofil med innslag av mineraler. Dårlige årganger gir ubalanserte viner.
Når jeg overhører noen si at de drakk en årgangsvin, blir jeg fortsatt ofte forundret over med hvilken høytidelighet de sier disse ordene. For det er gjerne ikke snakk om en bestemt årgang, bare at det er vin med årgang.
Årgangsvin er veldig vanlig, det er faktisk vanskelig å finne en vinflaske som ikke har årgang, i vareutvalget vårt. Men i en viss forstand – ja, faktisk rent juridisk – er årgangsvin ensbetydende med kvalitet. De vinene som ligger helt på bunnen i EUs kvalitetshierarkiet, altså bordvinene (vin de table, vino di tavola) kommer ikke med årgang. Bordvin har så lite å fortelle fra året som har gått og vinplantens kamp mot vær og vind fram til innhøsting, at den ikke fortjener å bære årgangens signatur på flasken. Men kravene til å bli årgangsvin er normalt ikke store, som regel er det bare et ganske beskjedent minstekrav til sukker og potensiell alkohol og ikke altfor høy avkastning.
FRAMTIDIGE SKATTER
Ikke alle årganger er like. Det finnes noen som skiller seg så positivt ut fra de andre at de stemples som tiårets eller århundrets beste. Kvaliteten kan tilskrives hele området eller kun en bestemt vin. For rød bordeaux er 1945 eller 1961 kanskje de mest legendariske. Det samme gjelder 1959 og 1978 for rød burgunder og 1931 og 1963 for vintage port. Det er nok disse vinene som har dryppet noen av sine berømte dråper ned på årgangsvin som sådan. Og hvem vet, kanskje også en ukjent og rimelig vin kan bli legendarisk hvis den lagres et tiår eller fem. Vinen blir da som et kunstverk som kan oppdages i ettertid, få sin berømmelse og oppnå en astronomisk sum på Sotheby’s eller Vinmonopolets vinauksjon i 2046.
LA PRISEN FØLGE KVALITETEN
Ideelt sett burde prisen på en vin gjenspeile dens kvalitet, og en dårlig årgang burde gi vin med lavere priser. Valutasvingninger og endringer av skatter og avgifter gir i dag større utslag på pris enn en dårlig årgang. Bordeaux ser alltid ut til å finne et marked for sine toppviner og å oppnå høyere pris år for år. Motivasjonen til å sette prisene ned når det kommer en god, men ikke topp årgang, er dermed ikke stor. Men også dette markedet er i endring. Interessant og betimelig er grepet et kjent slott i Bordeaux gjorde med 2012-årgangen. De beskriver selv dette som en god, men ikke stor årgang og synes det skal gjenspeiles i vinens pris. De la seg derfor på omtrent samme prisnivå som 2008 og hele 37 prosent lavere enn for 2011-årgangen.
ET LETT ÅR ER ET GODT ÅR
Hva er det som skiller de eksepsjonelt gode årgangene fra dem som er middels eller direkte dårlige? Når man ser på ulike årgangsrapporter og hva de framhever ved de gode årgangene, er naturlig nok det å få modne druer helt essensielt. Fravær av vårfrost, råte, hagl og skadedyr er dessverre sjelden, men det er heller ikke fatalt om dette skulle inntreffe. Avlingene blir mindre, men god sortering av druene kan gi topp viner selv i vanskelige årganger. Gode årganger gir bra kjøp i alle prisklasser, både kvalitet og kvantitet er på plass. Men det er ikke nødvendigvis disse som gir de legendariske årgangene for toppvinene. Det gode været og varmen som gagner hele regionen, kan bli vel mye for grand cru-parsellene.
BEST FØR
Ikke all vin er egnet for en kamp mot tidens tann for så å lande bløtt på din tunge. I de fleste tilfeller vil årgangen være mer som en «best før»-dato. Typisk ser vi det for rosévin, hvor en ny årgangslansering utdaterer den forrige, og som regel med god sensorisk grunn. Vanlig konsumvin, rød og hvit, holder selvfølgelig fint i et par år, og noen er også egnet for lenger lagring. Beaujolais Nouveau og tilsvarende, mindre virakpregede slipp av helt fersk vin fra årets innhøsting, er et eksempel på årgang som nyhetsverdi, som ettertraktet ferskvare. Det er kanskje ikke den beste måten å få dokumentert årgangen på, men mengden kvalitetsvin representert har i hvert fall økt, og det gir oss vanlige dødelige en sjanse til å leke «en primeur»-smakere.
Å FILE NED TIDENS TANN
Ideen om at årgangsvin skal være et uttrykk for naturens velsignelser og forbannelser, fra blomstring til innhøsting, passer godt med våre romantiske forestillinger om bondens liv. Men det er ikke slik at man lar året gå sin gang og håper på det beste. Mye arbeid legges ned i vinmarken for å optimalisere eller redde en årgang. Sammensetning av vin fra ulike vinmarker og druesorter er ofte helt nødvendig for å kunne levere det produktet som sikrer salt i maten og utbytte til aksjonærene. I Bordeaux vil blant annet forholdet mellom Cabernet og Merlot reflektere dette. I tillegg kommer alle de tekniske måtene å justere en årgang på når det gjelder syre, sukker, tannin og ekstrakt.
Likevel er ikke årgangsbegrepet meningsløst. Årgangen er tallet produsenten skal måles mot, ikke om han klarer å lage lik vin år etter år, men hvordan han har løst utfordringene med den enkelte årgang.
ÅRGANGSTABELL
I de beste årgangene har vinåret vært godt for hele eller store deler av området. Dette gir som regel god vin i alle prisklasser. Nesten all vin som selges på flaske på Vinmonopolet, kommer med årgang. Hva er en god årgang for deg? Varme årganger gir vin med smak av godt moden frukt og moderat med syre. Kjølige årganger gir vin med høyere friskhet og en kjøligere aromaprofil med innslag av mineraler. Dårlige årganger gir ubalanserte viner.
Når jeg overhører noen si at de drakk en årgangsvin, blir jeg fortsatt ofte forundret over med hvilken høytidelighet de sier disse ordene. For det er gjerne ikke snakk om en bestemt årgang, bare at det er vin med årgang.
Årgangsvin er veldig vanlig, det er faktisk vanskelig å finne en vinflaske som ikke har årgang, i vareutvalget vårt. Men i en viss forstand – ja, faktisk rent juridisk – er årgangsvin ensbetydende med kvalitet. De vinene som ligger helt på bunnen i EUs kvalitetshierarkiet, altså bordvinene (vin de table, vino di tavola) kommer ikke med årgang. Bordvin har så lite å fortelle fra året som har gått og vinplantens kamp mot vær og vind fram til innhøsting, at den ikke fortjener å bære årgangens signatur på flasken. Men kravene til å bli årgangsvin er normalt ikke store, som regel er det bare et ganske beskjedent minstekrav til sukker og potensiell alkohol og ikke altfor høy avkastning.
FRAMTIDIGE SKATTER
Ikke alle årganger er like. Det finnes noen som skiller seg så positivt ut fra de andre at de stemples som tiårets eller århundrets beste. Kvaliteten kan tilskrives hele området eller kun en bestemt vin. For rød bordeaux er 1945 eller 1961 kanskje de mest legendariske. Det samme gjelder 1959 og 1978 for rød burgunder og 1931 og 1963 for vintage port. Det er nok disse vinene som har dryppet noen av sine berømte dråper ned på årgangsvin som sådan. Og hvem vet, kanskje også en ukjent og rimelig vin kan bli legendarisk hvis den lagres et tiår eller fem. Vinen blir da som et kunstverk som kan oppdages i ettertid, få sin berømmelse og oppnå en astronomisk sum på Sotheby’s eller Vinmonopolets vinauksjon i 2046.
LA PRISEN FØLGE KVALITETEN
Ideelt sett burde prisen på en vin gjenspeile dens kvalitet, og en dårlig årgang burde gi vin med lavere priser. Valutasvingninger og endringer av skatter og avgifter gir i dag større utslag på pris enn en dårlig årgang. Bordeaux ser alltid ut til å finne et marked for sine toppviner og å oppnå høyere pris år for år. Motivasjonen til å sette prisene ned når det kommer en god, men ikke topp årgang, er dermed ikke stor. Men også dette markedet er i endring. Interessant og betimelig er grepet et kjent slott i Bordeaux gjorde med 2012-årgangen. De beskriver selv dette som en god, men ikke stor årgang og synes det skal gjenspeiles i vinens pris. De la seg derfor på omtrent samme prisnivå som 2008 og hele 37 prosent lavere enn for 2011-årgangen.
ET LETT ÅR ER ET GODT ÅR
Hva er det som skiller de eksepsjonelt gode årgangene fra dem som er middels eller direkte dårlige? Når man ser på ulike årgangsrapporter og hva de framhever ved de gode årgangene, er naturlig nok det å få modne druer helt essensielt. Fravær av vårfrost, råte, hagl og skadedyr er dessverre sjelden, men det er heller ikke fatalt om dette skulle inntreffe. Avlingene blir mindre, men god sortering av druene kan gi topp viner selv i vanskelige årganger. Gode årganger gir bra kjøp i alle prisklasser, både kvalitet og kvantitet er på plass. Men det er ikke nødvendigvis disse som gir de legendariske årgangene for toppvinene. Det gode været og varmen som gagner hele regionen, kan bli vel mye for grand cru-parsellene.
BEST FØR
Ikke all vin er egnet for en kamp mot tidens tann for så å lande bløtt på din tunge. I de fleste tilfeller vil årgangen være mer som en «best før»-dato. Typisk ser vi det for rosévin, hvor en ny årgangslansering utdaterer den forrige, og som regel med god sensorisk grunn. Vanlig konsumvin, rød og hvit, holder selvfølgelig fint i et par år, og noen er også egnet for lenger lagring. Beaujolais Nouveau og tilsvarende, mindre virakpregede slipp av helt fersk vin fra årets innhøsting, er et eksempel på årgang som nyhetsverdi, som ettertraktet ferskvare. Det er kanskje ikke den beste måten å få dokumentert årgangen på, men mengden kvalitetsvin representert har i hvert fall økt, og det gir oss vanlige dødelige en sjanse til å leke «en primeur»-smakere.
Å FILE NED TIDENS TANN
Ideen om at årgangsvin skal være et uttrykk for naturens velsignelser og forbannelser, fra blomstring til innhøsting, passer godt med våre romantiske forestillinger om bondens liv. Men det er ikke slik at man lar året gå sin gang og håper på det beste. Mye arbeid legges ned i vinmarken for å optimalisere eller redde en årgang. Sammensetning av vin fra ulike vinmarker og druesorter er ofte helt nødvendig for å kunne levere det produktet som sikrer salt i maten og utbytte til aksjonærene. I Bordeaux vil blant annet forholdet mellom Cabernet og Merlot reflektere dette. I tillegg kommer alle de tekniske måtene å justere en årgang på når det gjelder syre, sukker, tannin og ekstrakt.
Likevel er ikke årgangsbegrepet meningsløst. Årgangen er tallet produsenten skal måles mot, ikke om han klarer å lage lik vin år etter år, men hvordan han har løst utfordringene med den enkelte årgang.
ÅRGANGSTABELL
I de beste årgangene har vinåret vært godt for hele eller store deler av området. Dette gir som regel god vin i alle prisklasser. Nesten all vin som selges på flaske på Vinmonopolet, kommer med årgang. Hva er en god årgang for deg? Varme årganger gir vin med smak av godt moden frukt og moderat med syre. Kjølige årganger gir vin med høyere friskhet og en kjøligere aromaprofil med innslag av mineraler. Dårlige årganger gir ubalanserte viner.
|
|